When your best is the worst

Åh herregud nå er jeg glad for at jeg har fått lov å doble dosen på tablettene mine, for nå går det faen så mye opp og ned. Ikke i seige myke halvforutsigbare bølger, mer som skarpe knivstikk, eller et vilt hamrende hjerte på skjermen.

Mye kroppslig. Og jeg sørger over at jeg ikke kan slanke meg til mitt eget bryllup og føle meg perfekt på en slik dag jeg alltid har visst jeg kom til å gjøre alt for å se ut sånn som jeg ønsker. Og at det faktisk er innen rekkevidde. Det er sykelig sykt og jeg har vondt inni meg og drypper tårer ned på knekkebrødet mitt med ekstra ost på.

Til vanlig går dette tålelig greit. Noen dager lekende lett, andre så lett at jeg kan børste det vekk, noen dager sove det vekk, men disse dager er det bare helt ute av karakter for meg. Det er vel den tanken om at man skal skinne, være sitt absolutt beste og vakreste, huske det for resten av livet med stolthet og misunnelse..

Og det er jo reelt! Det er ikke noe bare jeg som er overfølsom på kropp går rundt og føler på.

Jeg vet om gjester som går på diett.

Så hva når ditt perfekte jeg er ensbetydende med et sykt jeg?

Dette synes jeg er trist. Og det føles urettferdig i mitt selvmedlidende øyeblikk. Men jeg lover at dette ikke går utover mengden mat jeg skal spise og jeg skammer meg for at jeg tar meg lov til å gi disse tankene en rett til å komme ut på det allerede overfylte internettet.

Men faktum er at vi må forsøke å ikke være så redde for det vi føler. Ok, så sørger jeg over dette og det føles fælt og urettferdig. Da får jeg føle det sånn da. Men valget er likevel mitt å ta. Det er det verste. Jeg må gi meg selv helt lov å føle det som jeg føler. Jeg må høre på hva hodet og kroppen min sier og føler, men vite at jeg alene holder makten (utifra sykdomsbildet mitt nå) til å ta det fysiske valget. Og helst det rette. Det som jeg vet fører til noe langvarig og bærekraftig. Jeg utfordrer meg selv, og deg i dag. Føl-stopp-tenk-handle. Ingen følelser er farlige, det er bare hva vi gjør som kan skade oss sånn skikkelig.

Her er et bilde av müsli jeg laget.

Må kjøpe bakepapir.

Må bare spise lunsj først. Ble så distrahert over summen på alt i bryllupet og begynte å filosofere over hvor distansert forhold jeg har til penger og hvor lite jeg bryr meg om det at jeg brukte så lang tid på innlegget at jeg må spise igjen.