Dette er vinduet på rommet mitt når jeg er hos mamma og de. Ganske magisk og noe helt annet enn Landås.
Mamma har også gått så langt for meg at hun har kjøpt sånn netting du nesten ikke kan se -den er så fin i hullene, som gjør at edderkopper og andre uvelkomne ikke kommer inn.
Magisk.
Her ligger jeg og strekker morgenene så langt de kan strekkes imens måkeskrik og frisk sjøluft rytmisk finner veien inn gjennom nettingen.
Også kan jeg sitte her og maile (mest om bryllupsrelaterte greier), researche og blogge. Det er også ganske fantastisk.
Akkurat nå for eksempel sitter jeg med kaffe og havregrøten min og tar inn den deilige utsikten imens jeg ganske bekymret har frykinngytende flashback over mine opphovnede fingre denne morgenen som måtte kjempe til jeg nesten ble svett når jeg prøvde gifteringen igjen. Må jeg kanskje utvide den litt, eller skal jeg satse på at jeg ikke er hoven på dagen og bare aldri ta den av igjen? Hadde det ikke vært for dette bryllupet og hele giftermålet hadde jeg aldri gått med ring. Det er jo igrunn litt jævlig.
På andre siden kan jeg ikke tenke meg et liv uten lenger og føler meg naken og lost når jeg tar den av. Mest bekymret kanskje, sånn egentlig. Den er faktisk det mest verdifulle jeg eier. Rent pengemessig. Snakker ikke om sånn følelsesmessig-kodemessig. Går verden under er det den som gjør at jeg kommer til å leve i mange måneder til liksom, da jeg sikkert bare kommer til å spise boksmat og bruke føttene som fremkomstmiddel. Noe jeg er rimelig sikker på.
its beautiful ♥
<3