Åh, for en lørdag! Snakk om å rulle ut av senga og rett på ny fest. Hos fineste Kristine som hadde stelt i stand et av de varmeste vorspielene jeg har vært på. Søster og bror.
Gulasj suppe og Champagne med fine folk før Aurora sang seg inn i hjertene til hele Os tør jeg å tippe. Gjensyn og kjærlighet gjør at jeg tenker at Os er en veldig fin plass å bo. En bursdag som ble feiret etter 12. Og en smertefri taxikø (noe som er nytt). En rørende kveld i grunn. Går det ann å bli mer stolt, lurer jeg på. Jeg føler meg så ekstremt heldig.
I morgen skal jeg og hun lille til Berlin. I kveld har mamma laget boller. Ah. Lykke.
Sikkert kjekt for henne, men må vi egentlig alle sammen gå rundt å tenke “kan hun, kan jeg”? Tankevekker. Kjenner jeg er splittet. Bra som budskap, at vi skal omfavne skjønnhet i forskjellige former og farger. Det er klart vi skal! Men det må jo være en viss troverdighet i det. Det er klart hun er en nydelig person, og det handler jo her mer om rollemodeller heller enn modeller. Men for meg blir det et for tydelig stunt til at budskapet når gjennom. La oss heller lede unge kvinner til å finne mening andre steder enn å måle sin verdi i hvor vidt samfunnet anser de som vakre eller ikke. Vi trenger ikke å bli modeller alle sammen. Vi trenger å ikke måtte være jævla modeller alle sammen. Livet handler ikke om skjønnhet.
Tro det eller ei, jeg har vært på joggetur. Alene. Det var helt jævlig. Men jeg måtte, for å redde meg selv og konstruksjonen. Det er bryllupet til en person, for guds skyld! Og jeg, innesperret gissel på tredje dagen, klikket for ALT. Det begynte jo med det glasset, dyna osv.. Så var det blyanten, for stort konstruksjonspapir, fjernsynskontrollen traff ikke signalet (eller mottakeren eller hva det nå enn er) på grunn av et lys som står i veien fra den vinkelen jeg var i -jeg vil helst ikke si. Men listen av ting som gjorde meg sint ville ingen ende ta. Så jeg slapp det og gikk ut. Ganske deilig nå da, når jeg er ferdig. Også fikk jeg kastet søppel på vei ut og handlet på veien hjem. Fantastisk! Jeg føler meg bedre. Og jævlig flink.
Og med denne midtskillen (kan ikke huske sist jeg hadde langt nok hår -vil jo ikke risikere å bli seende ut som Matt Damon heller) føler jeg meg som en spion fra 1920 tallet. Bare i litt tvilsom fysisk form. Det er jo snart en bob, jo!
Alle som har hatt kort hår vet at dette ikke er daglig kost. Å kunne riste på håret sånn her.
Også lander det sånn som det var før. Ingen sideskill, ufrivillige kalvesleiker som på død og liv SKAL over på motsatt side ved hjelp av voks og hårspray. Digg. Nå skal jeg sy det jævla ermet. Bring it sleevy!!
Begynner sterkt i dag med skift på sengetøy, nå rett i konstruksjon av ermet på brudekjolen. Trenger å få gjort litt i dag, da jeg vet helgen kommer til å gå og mandag kaller Berlin. Har de stoffbutikker i Berlin, mon tro..?
Ble drit sur når jeg veltet dette vannglasset på han andre sin side. Han har ikke nattbord og setter de gjerne på gulvet.
Også ble jeg, jeg vil ikke kalle det sur men irritert når jeg fant ut at disse nykjøpte (nyvaskede -alltid vask før bruk) dynetrekkene ikka bare var litt romslige i bredden, de var for korte?
Og jeg som mener vi dobbeltsjekket akkurat dette på IKEA. For vi har sånne lange dyner og det skulle disse her være.
I beg to differ. Og jeg som synes det er litt stress og litt tungt (hallo -armene som holder dyna over gulvet for å unngå dritten, lever dere?) til å begynne med, det å skifte på senga, merker fort at motivasjonen daler. Varm blir jeg også og sokkene som bestemor strikket til meg til bursdagen lukter våt ull. Er veldig glad på den andre siden i å skifte putetrekk. Og det har jeg hørt er det viktigste. Hvertfall om man er, slik som meg selv, i overkant opptatt av huden i ansiktet. Så puter skifter jeg hele tiden!
Uansett så er det nytt trekk på senga. Deilig. Elsker nytt sengetøy. Dynene litt mer baktunge enn jeg hadde ønsket, men det er er vel noe jeg bør bli vant til. Uansett om jeg liker det eller ikke.
Dette gullkornet fra minmote må jo bare deles. Og ikke ironisk denne gangen. De skriver mye dumt i minmote, men å droppe maskaraen og la øynene skinne i all sin naturlige uskyldighet er jeg HELT FOR. Ikke at jeg anser det faktum at Miranda Kerr (seriously?) ser søt ut uten maskara som et godt argument for å droppe maskaraen, men fordi disse:
Altfor lenge har vi gått rundt med tørre tunge øyenvipper, som du kan banne på har klumpet seg sammen på det ene øyet, som ikke bare drysser, det får deg ofte til å se mer sliten og eldre ut. Og øynene kan faktisk se mindre ut om du ikke gjør det rett.
Et lettere enkelt lag med maskara oppe, (du trenger bare dyppe den én gang -få mest mulig i røttene for å få de til å stå mest mulig oppover, så drar du forsiktig restene ut til tuppene. Litt som å ta etterveksten) oppnår som oftest det man egentlig ønsker med en maskara. Så driter vi i den skyggen som maskara på vippene under lager.
Bimbo-looken er ut. Jeg bannlyser ikke maskara i det hele tatt, og det å gå for en heavy grunge spider-maskara-look innimellom er kult. Men det er fordi det er en annen look enn bimbo. Tør å prøve nye ting! En dag bare leppefarge. Lilla, rød, orange -whatever. En dag bare perfekt skimrende rouget hud og tynt lag maskara. Jeg ser altfor mange som går likt sminket hver gang jeg ser de. Det kan hende du kler andre ting enn sotede øyne!
Menn liker det veldig ofte. Menn er enkle, hvertfall nordmenn, og liker enkle ting. Den friske dama i heisen i skitrekket tiltrekker like gjerne den hotteste mannen -ikke bare den oversminka baben i baren med kort, trang kjole fra Gina Tricot. Hun kan du også banne på ALDRI går ut av huset uten et tykt stivt lag med maskara.
Med masse sminke og hair extensions ser vi så like ut. Tør å fremheve det som er naturlig fint hos deg selv. Man kan se litt mer sårbar ut. Litt trøttere ut. Litt yngre ut. Men det kan være veldig fint, skjønt rett og slett. Det er ikke farlig.
Og har du DA på deg en sort sexy kjole er du plutselig… interessant..??! Skjør, søt og sårbar, men, Wow hva skjer?? -sexy, elegant og selvsikker -SHIT, FOR EI DAME!
Mannen i finstas og ute på vift, jeg i joggedressen. Igjen. Skjønt jeg nyter det i større grad i kveld, slapp og lettere ør enda. Lettere i hodet, da. Det er fint.
Fitting gikk kjempebra. Bare småjusteringer igjen, så er det det gøye igjen. Detaljene og stoffene. Ikke at jeg ikke hadde ønsket at vi hadde stoffene enda. Det hadde gjort jobben min enklere. Men sånn er det. Hilsen slappen på sofaen.
Har klart å spise meg skikkelig mett på karamellpudding. Det var jo også en ting å gjøre. God var den. Nå er det bare disse fruene som gjelder. Helt til jeg slokner.
Her står sømrommet på spreng og den andre toilen er klar for fitting. Og bra er det, for jeg har vært så slapp i dag. Også er det så fysisk dette arbeidet, med tungt hode kan det bli ganske så strevsomt med all den akrobatikken. Skulle strengt talt hatt en arm den toilen, men det kjente jeg jeg ikke klarte. Ikke er det noe fare heller. Viktigst er kroppen i første omgang.
Også håper jeg bare hun tilgir meg for at jeg går kledd som en tiåring og sikkert dunster av honning. Snart renner det honning ut av porene mine. Men det får være. Jeg orker faktisk ikke å bry meg. Jobben er gjort!
Eller, mesteparten av året, egentlig. Når er det ikke sesong for det? Norsk klima, altså!
Våknet med dundrende hodepine og sårt tryne. Hater å føle meg slik og synes fort synd på meg selv når jeg har det slik.
Arbeidet ligger brettet ut på gulvet, ny fitting i kveld, så kjenner jeg skal ta meg selv i nakken. Gjør det jeg må, så sofa. Håper du har en bedre onsdag!
EXcuse me liksom, men må bare vise hvor flink jeg var i går. Er overhodet ikke noen matblogg, men akkurat når man lager noe som er så digg, da må det bare ut. Helt greit å dele en Nøgne ø Wit til, også.
Anyways! Ny dag. Startet den med å være litt fysisk (faktisk), litt yoga (-inspirert i det minste) på matten her. Ikke særlig spirituelt med fokus innover akkurat, hadde tv’en på i bakgrunnen. Dusj, så se litt mer på brude-greier før bruden kommer inn på første fitting senere. Alltid spennende. Å se om du er helt ute, eller om bare trenger små forandringer. Vet aldri med den der menneskekroppen. Kurver og greier, de er aldri like. Ikke bare går vi inn og ut på forskjellige steder, det er jo hvordan vi går ut og inn. Formen på kurvene osv. Blir spennende!
Vært å handlet. Blir fiskeburgere. Med masse gøy tilbehør. Er så lite flink å lage nye / planlegge middager. Men har jeg tid /tar meg tid er det enklere. I dag tar jeg meg tid!
Skuffa over at jeg ikke finner ut hvordan jeg linker instagram til bloggen.
Alltid måtte jeg være så lite flink med sånne ting.
Trenger deg, Veronika!
Veronika er kusinen min. Hun kan sånne ting og er søt og hjelper meg når jeg spør. Jeg er bare ikke så flink til å spørre før jeg absolutt må. Og nå kjenner jeg at jeg må linke instagram profilen opp mot bloggen. SO IMPORTANT.
Deilig å våkne hjemme. Det er det alltid. Våknet overraskende frisk og rask. Rart med det, hvordan man kan være sen i seng og kjempesosial men ender opp med masse energi etterpå? Må være fordi man blir styrket av å være med gode mennesker.
Denne dagen har så langt gått med til å shine opp leiligheten. Den har en tendens til å stå litt på stedet hvil når jeg er vekke. Mannen har jo også vært litt dmå-dyk i helgen, så.. Føles som jeg renser ut helgen for å begynne på en ny uke. Digg. Føle meg flink. Ish.
Fin lampe. Fornøyd med den. Også på salg, da. Elsker kobber. Er så rent og stilig, men lunt på samme tid. Tåler ikke å omgi meg med kalde ting. Såg nettopp gjenskinnet i lampen. Morsomt.
Nå sitter jeg her og skisser basically. En rolig start på uken. Tenkte jeg skulle få med meg årets Grammys, se om den ligger ute. Elsker å dømme kjendiser og det de har på seg (or lack thereof. Det begynner å bli latterlig). Gleder meg også til å lage middag i dag. Føler meg husmoraktig og hjemmekjær.
Et lite bilde av stemning i salen på fredag. Vi koste oss hvertfall.
Og gårdsdagen var bare helt nydelig. God mat og drikke hele dagen og ut i de sene nattetimer. Nå sitter vi her og drikker te etter en deilig stor frokost. Dette bildet beskriver stemningen i dag.
Grunnen til at jeg står sånn femi er at jeg vil vise deg giraffen min. Se de fine sokkene. Buksene arvet jeg nettopp av hun første. I dag skal vi slappe av. Og se Tingeling og Sjørøverene. En tid for alt.
Våkner fin og uthvilt i denne leiligheten. Så koselig det er å være på besøk. Vi fikk sove i sengen, samboeren hennes låg på madrass i stuen. Som en mann!
Smelter litt når jeg går rundt og titter på skattene hennes. Her er vi. Lillesøster og storesøster. Med kreppet hår. Det var sikkert en veldig stor dag.
Jeg beundrer henne sånn. Min store søster.
Aldri sur. Flink. Ordentlig. Snill. Av alle oss tre er hun den mest ryddige. Minst rampete. Men som jeg hørte en gang, tror det var Edel, bak enhver vakker fasade finnes det ei orntli’ møkkakjerring.
Storesøster intet unntak. Haha, kanskje ikke ei møkkakjerring. Men en rå jævel i det minste.
Hun har baller, liksom. Kanskje de er dekket med foundation, highlights og lowlights -men baller none the less.
Også går hun i sånne. Sånne morgenkåper. Bare der er vi allerede ganske forskjellige.. Hun er sånn jeg kunne ønske jeg var litt mer som innimellom, kvinnelig. Lukter alltid godt. Alltid nye strømpebukser.
Men ingenting er spesielt om vi alle er like. Nå skal jeg snart ut å nyte Oslo by. I det nydelige været. Skal begynne dagen med amerikanske pannekaker og noe godt i glasset på Nighthawk Diner. Der har jeg (vi -meg og Janne) hatt planer om å gå så lenge vi studerte. 3 år. Skjedde aldri. Men i dag.
Se på Lindmo i kveld! Eller finn det på Nrk nett-TV etterpå. Den lille gjorde et aldri så lite intervju og opptrådde med sitt fine band. Vi spiste godterier i publikum og var flinke å klappe. Faen så kul hu Lindmo er!
Da begynner denne lille grisen å bli klar for å dra til flyplassen. Sitter i skrivende stund og drikker kaffe imens jeg forundrende hører på Daniels joik, vinneren av Svenske Talenter. Nydelig. Et godt resultat, må jeg si, av en slik konkurranse.
Å!! Og gratulerer med dagen til alle samene der ute. Som leser bloggen min. Haha, nå måtte jeg le. Føler jeg sender innleggene mine ut i et stort intet. Er vel noen jeg kjenner som titter inn, men en same virket veldig langt vekke. Men om du finnes er denne gratulasjonen din. Alene. Håper dagen din blir god!
At tofu kunne smake så dårlig når jeg først smakte på den, fersk ut av kjøleskapet. Kald, skjelvende. En nyfødt. Smakte veldig slik jeg ser for meg at konsentrert soya smaker..
Men! Mirakler skjer når jeg hiver over en creme fraiche dip jeg hadde rester av fra i går (med hvitløk, chili, sitron, koriander, salt, pepper og oregano) og litt olje og soya saus samt litt grønnsaker, DA kom det seg fort!
Så jeg konkluderer med at tofu er som scampien. Og escargoten. Den smaker det den ligger i.
Spiste alt. På pakken står det så fint “til to personer”
-Yeah right, tenker jeg og børster vekk den stygge på ryggen. Det er tofu, for faen. PLANTER!
Puh, for en lang dag. Like greit egentlig, å være travel dagen før man skal noe kjekt. Ellers ender man jo bare med å gå og vente. Og jeg kjenner ingen som liker å vente.
Etter mye frem og tilbake endte jeg opp med en ny topp, til muligens det gamle skjørtet som jeg alltid føler meg vel i. Ikke at du kan se noe spesielt på disse bildene. Men toppen er ganske i familie med en kjole jeg sydde til Elleville festen, som jeg har gått i flere ganger nå.
Ah.. elsker ripsbånd. Tror designere generelt liker det. Det er stivt, ser dyrt ut og har tekstur. What’s not to love?
Da tenker jeg å bruke resten av kvelden på å prøve å lage tofu til meg selv (han andre på vift), dusje og pakke til i morgen og se en eller to episoder av Downton. Yay!
Spretter ut av sengen i dag, OMG, energien er til å ta og føle på jeg gleder meg sånn til Oslotur og gjensyn med mennesker jeg ikke ser så ofte og elsker så høyt.
Starter dagen med honning og sitron i kokt vann da jeg føler kroppen min blir så glad av det. Nå ligger jeg på alle fire og forhåpentligvis lager noe jeg kan ha på meg i morgen. Har en tendens til å klippe før jeg tenker når jeg er ivrig, så vi får se hva det blir!
Når det er sagt fordyper jeg meg i Downton Abbey om kveldene, når han andre er på vift. Noe jeg syntes var litt tregt i begynnelsen, men elsker allerede nå etter 4, 5? episoder.
SE SÅ FINT, DA!
Om vi alle hadde vært bevisste på akkurat dette, hadde vi såret hverandre mye mindre. Elsk.
I dag våknet jeg med følelsen av at jeg hadde sovnet inn til en tilstand av en lettere koma ila natten og at klokken måtte være minst 12. Den var halv 10. Fortsatt mye bedre enn forrige morgen! Har vært så sen om kveldene, og jeg vet jeg måtte sove ut etter helgen på et eller annet tidspunkt. Var god og groggy, lett hodepine og slapp i kroppen. Noe jeg tolker som at kroppen har kvittet seg med noe og gjør seg klar for noe nytt.
Så akkurat det har jeg gjort i dag. Jeg har brukt dagen på å konstruere og sy opp en første toile til brudekjolen. Veldig enkelt, uten ermer eller noen detaljer, bare for å finne størrelse og form. Ble nettopp ferdig, (brukt lang tid) så forhåpentligvis har jeg styrt meg unna noen fallgruver.
Nåh! Skal jeg så sinnsykt sette meg ned foran tv’en og se på… The Bachelorette! YES! Elsker det. Går så langt at jeg laster det ned faktisk. Han andre skal ut å drikke øl med venner fra jobben, så jeg har (oh no…) hele sofaen for meg selv. Og en slant i flaska fra i går. Helt greit.
Morgendagen skal gå til meg selv. Promotere meg selv da, vel.
Kan jo ikke sitte (i publikum, som en hvem som helst. lol) på tv på en fredagskveld med flotte folk OG søstera mi, uten å gå med EGENDESIGN, vel??!!
Men bare fordi jeg hadde noen ærend. Ble det lille lokale kjøpesenteret. Sletten Senter. Smak litt på det navnet..
Apotek, Meny, vinmonopol -de har akkurat forbruksvarer basically. Her kjøpte vi også Samosa’s av en dame midt på gulvet i første etasje. De var deilige. Vegard fikk den siste, da det var oddetal.
Turen hjem, så middags-laging med (endelig) et glass rødvin ved siden av. Han andre er på en grønn bølge hva gjelder sosialisering, festing og merkedager om dagen, så han holdt seg til saft. Skuffende. Men fullt forståelig. Lurer av og til på hvor denne lille dømmingen jeg har av folk som ikke drikker kommer fra.. Er det en voldsom generalisering av personlighet? Et faktum at jeg setter deg som ikke drikker i en bås som bærer tittelen “kjedelig” og “ikke-livsnyter”? (dette vet jeg ikke er sant forresten)
Eller er det bare et behov jeg har for å vite at det er ok. Et behov for å lette min egen samvittighet rett og slett?
Eller er det ubehaget med å vite at jeg kommer til å bli påvirket og ikke du? Jeg=teitere og mindre intelligent+mer følsom utover kvelden, du= lik deg selv+hukommelsen intakt dagen etter.
Ikke vet jeg, ikke trenger jeg å vite. Det er vel greit uansett hva man liker og faktisk velger å gjøre. Stå for eget valg er vel nøkkelen her. Men jeg må ikke dømme så fort, det er sikkert. På den andre siden er det sikkert veldig mange som dømmer meg når jeg sier at jeg drikker meg noen glass opptil flere ganger i uka.
