Sånn på tampen før jeg skal (prøve å) legge meg;
http://www.seher.no/stjernestil/kim-kardashian-tar-moteuken-med-storm-som-blond-77992
Kind of loving it.. Tenker Geena Davis, Long kiss goodnight -RÅTT!
I’m going to SOUTH AFRICA ! (Thank you Vegard)
I’m going to do this one in english. Not because there’s so many english speaking people following my norwegian blog. Just one. For my new bff, Katy. Or ‘Perry’ as I call her sometimes. Mostly when I’m upset with her.
Obviously I’m joking. I don’t know her. We’re worlds apart, Katy and I.
It’s my little sister she’s bff’s with.
Anyway, enough about Katy, jeez, she always seems to sneak up in a conversation. I’m leaving tomorrow. And I’ve been feeling so many things these last days. Butterflies. Tears of joy. Nausea. Fear. Trips, or more accurately; flashes down memory lane I’d rather not take. Feeling humble. Grateful. Trouble sleeping. No problem eating though, ironically
(I’ve probably fucked up that natural communication system that’s usually between your brain and your stomach forever as it is smudged with insecurity and trust-issues, pointing fingers and memories of shame). But it’s fine. I just really can’t wait anymore. I’ve waited 8 years.
And. Now. I. Can’t. Wait. Any. Longer.
I ‘m going to see my host family.
And that family’s bff-family. I’ve been thinking a lot about the past the last couple of weeks and conclude with what Carrie says when cheating on Aidan with Mr. Big while he’s married; It was the best of times it was the worst of times.
I say this because being an exchange student at 16 -fleeing the continent for South Africa to get as far away from myself and my emotional life as I possibly could, turned out to be so much more than I expected. Of everything. I didn’t expect to fall in love with my family and the ones surrounding it as much as I did, that’s the first thing that comes to mind.
Which leads me to the feeling of guilt. Guilty because they took me into their family SO gracefully, with two young impressionable girls in the house, and I can’t shake that horrible feeling that I may have exploited the situation. Not may, actually, let’s be honest. I did. It’s an ugly truth, but it’s an ugly disease.
The flashes of presentness (can I say that?), those moments when I was so happy I can’t imagine being happier. And proud of bringing myself there. To those moments. I learned so much in that year. Most of all that I couldn’t stay where I was at.
And the moments of loneliness. Not that I was alone physically, all though I struggled making friends at school because of my everything, the coming-down from things, the hangover, the sunday and harsh promise of monday the day after (and if you read my blog you know I’m only starting to like mondays just now).
The country. Africa! So much more to this country than hot weather and surfing or sunbathing whilst sipping cocktails (really? there’s cock in cocktail?!). The animals, the nature, the sounds. I never expected to feel so drawn to it. And come to think of it, I was so lucky during my year! Maybe not lucky, more like the people around me took really good care of me and made sure I was properly introduced to the place. I went on safari’s, hiking in the Drakensberg, slept in caves, showered under trees amongst wild animals, travelled the country -from beach houses in Durban to Cape Town and Pretoria. And I tried real ganja (not with the family of course!). Ah..We laughed so hard that night.
This feels like a big test for me. A personal test. I feel this enormous need, almost, to be a success story in their eyes. The day I left South Africa, 17 years old and feeling like absolute shit because of the 5 kg I had put on for my homecoming, I remember my host dad say to me that I had to sort myself out eventually. We spoke about everything! But we never spoke about these things. Which I always appreciated and saw as a sign of respect. He knew I knew. And those words have been with me for all these years. And now I feel like they are my mirrors and I’ll know if I’m only kidding myself or if I really have moved on when I see them.
I know. I’m getting carried away. I’m fine now. And they look very fine. And we’ll be FREAKIN’ HAPPY TOGETHER!!!!!!
Have to pack my bag now. See you on the other side. Unless I die of excitement first.
Sewing the day away
Drukner meg selv litt om dagen med arbeid, noe jeg egentlig liker veldig godt da jeg føler meg inspirert for tiden. Og med tanke på at jeg lager gaver til noen jenter jeg ikke har sett på 8 år (om man ikke regner med facebook, så jeg vet de må ligge mellom xs-m, noe mer er umulig å si utifra bilder) konkluderte jeg med at skjørt er det letteste å score på. Volum. Strikk. Litt som med barneklær.. Så i dag lager jeg sånne små søte skjørt i favorittstoffet. Nesten fristet til å lage et til meg selv også!
Ute har det begynt å bli vinter igjen. I mars.
Hva faen, Bergen?
Men det gjør ingenting, for han andre kommer hjem i dag. Og jeg gleder meg SÅNN til å se han. Synd jeg ikke føler meg noe fin i dag. Før brukte jeg tid og dager faktisk på å forberede meg på at han skulle komme hjem fra jobb. Nå dusjer jeg før han kommer. Kroppen, hvertfall. Barbert leggene.
Kom hjem, kjære. Så kan vi begynne å glede oss sammen. Blir gal av å tenke på det. Turen. Datiden og nåtiden. Disse dagene må bare gååå…
Preparing for take off.
I dag har jeg bare jobbet med disse. Enkle t-skjorter som skal gis til de to “lillesøstrene” mine i Sør Afrika. Mener de er 16 og 17 (?), så jeg konkulderte med meg selv at de tåler litt (falskt) skinn som viser litt hud på ryggen. Mangler bare ermene nå. Gleder meg sånn at jeg nesten blir kvalm av å tenke på det. Dealer med det med å ha en etterlengtet horror-movie-night med Jan Fredrik i kveld. Det er altfor lenge siden sist. The Grudge-lenge siden..
Three shades of self
Hadde så god tid i går at jeg fikk dårlig tid på slutten og kom for sent til middag. Alltid.
Hjemme 02.00 og kan konkludere med at jeg offisielt er helt tom på kontoen. Er vel noen lønninger jeg ikke har fått enda, men jeg er veldig ukomfortabel med å spørre folk om penger.
#whitegirlproblems
Var verdt hver dråpe og middagen var nydelig. Også har de overraskende gode priser. Så jeg var bare nesten-blakk før jeg kom der. De ruinerer deg ikke. Hvertfall ikke på vinen. Maten kostet som forventet kanskje. Jeg spiste kalvetunge og andebryst og var veldig fornøyd med valget.
Heldigvis kommer han andre hjem på tirsdag. Savner han nåååå..
#trophywife
I dag skal jeg ikke skifte til skikkelige klær (ja, det er han andre sin t-skjorte og ja, det er en edderkopp på den..) og tenker at
de her var et godt kjøp. Helsekost altså. Elsk.
Og at pannekaker er tingen i dag.
Yes. Pannekaker og Netflix.
Celebration time
Tror jeg brukte en og en halv time og tre busser for å komme hit i går. Fjellet var stengt (lol), så omveien tok meg til Osøyro for så å skifte buss til Drange. Jeg var heldig. Hver gang jeg gikk av en buss kom det en ny en om få minutter. Ekstremt heldig i disse trakter da bussene gjerne går med flere timers mellomrom.
På dette busstoppet har jeg ventet mye. Frøset. Med for lange bukser som allerede bærte vann til knærne. For kort genser og for lav bukselinning. Gåsehud på magen og iheltygget erme på en våt genser. Noen ganger med medsmuglet øl i veska. Røykende, men gjemt for enhver bil som kjørte forbi. Med tunge bøker med ugjorte lekser. Kanskje det ikke gjorde noe, da det også fantes lyse rundstykker og Oboy på flaske. Stoltheten av velgjorte lekser SPREKK-klare til å vises frem.
Elsker denne plassen. Mer og mer.
Kom jo ikke på at da huset stod tomt, var kanskje kjøleskapet tomt. Haha. Og jeg som fikk besøk til middag. Men man finner alltid noe! Jeg skrapte sammen en pai av flaue ingredienser og så lenge man kan varme noe brød og har olivenolje og balsamicoeddik -så er det noe som vitner til kjærlighet og varme, for min sjel hvertfall.
Og gjesten tok med seg kake, så hva er det da?!
Nå har jeg kommet hjem etter par timers loffing på Lagunen i egendesignet ull-bukse, der jeg har lett etter inspirasjon til en flott en som hadde rund bursdag i går. Hun skal vi feire på restaurant i kveld. Skulle ønske han andre var her med meg, men er glad jeg slipper å tilbringe lørdagen alene. 
Lite inspirerende å finne, men så kommer jeg på noe som slår fabulous-nessen ut av det meste jeg har vurdert i hele dag. Priceless. Og det er bra. For jeg suger på å finne på gaver.
It’s gonna be a bumpy ride
Våknet tidlig i dag og har fått skikkelig mye ut av dagen så langt. Digg. Fikk svar fra Ros også. De hadde sendt felles mail, jeg stod ikke på listen. Men nå gjør jeg det! Så da venter jeg, enda litt mer.
Ellers koste jeg meg med kusine på besøk i går og skal ut på landet til TOMT HUS (resten av gjengen er i Berlin, jeg gleder meg!!) og ha fredagskvelden med en venninne som er så jævlig smart at hun må bo i Stavanger i flere år til. En av mine beste venninner. Også får hun jobb i Stavanger. Men det gjør egentlig ikke så mye, da jeg føler jeg ikke er særlig flink til å se venner noe oftere når de bor nærme..
Er egentlig ikke så stor fan av sort/hvitt antrekk. Striper og den slags, blir så grafisk. Og hardt. Men i dag følte jeg for grafisk. Og mykt.
Nå må jeg gå til bussen. Det er skikkelig lenge siden jeg har tatt bussen til Drange. Jeg har pakket rosévin og tannbørste i sekken og krysser fingrene for at jeg ikke blir kvalm på turen. God fredag!!
Promo video
Da var promo videoen til den lille ute! Filmet i den vakre byen vi bor i, deler av den i HAGEN der vi vokste opp i. Smelt.
http://www.dagbladet.no/2015/02/26/kultur/aurora_aksnes/musikk/bylarm/musikkvideo/37941874/
Just do what you’re paid to do.
FOR en fin dag jeg har hatt så langt. Kan muligens ha knekt en kode på frisør-nervevrak linken.
Dra til et avsideliggende sted med koselige godt voksne damer! Ingen som saumfarte håret mitt og kommenterte hit og dit, hvem faen er det som har klippet deg før og så tørt, slitt -HELT JÆVLIG hår du har.
Frisørene er de eneste (ikke alle ! ) jeg kjenner til (jeg kan si det, da jeg er en kunde og har opplevd det flere ganger) som du betaler for å utføre en tjeneste og som tillater seg å være frekke og får deg til å føle deg ganske dårlig etterpå.
Dårlig for at de ikke har gitt deg det du egentlig ville ha.
Dårlig for at du egentlig har ganske dårlig samvittighet for at du ikke kjøpte de produktene, eller den kuren til gud vet hvor mange hundre kroner.
Dårlig for at frisøren/salongen har for dårlig hygiene (hvertfall for de prisene de tar).
Dårlig for at de spør ikke hvordan du vil style det. Så du føler deg ikke komfortabel i det hele tatt når du forlater salongen og vil egentlig bare rett hjem og dusje og begynne helt på nytt. Jeg vet ikke om dette kommer av at de har fasiten på hva som er “fint”, men vi skal ikke reflektere tilbake på deg, kjære frisør, når vi går herfra. Jeg vil bare være fornøyd. Er ikke alle som liker så mye volum.
I dag er jeg fornøyd. Jeg har vært det tidligere også, men ikke ofte. Jeg hadde lenge en i Oslo jeg likte.. Grunnen er ikke bare styling og stemning i salongen, måten de jobber på også spiller inn. Lugg for eksempel. Vet du hvor mange små hår en lugg som skal stusses drysser ned i ansiktet ditt? Der du gjerne har både foundation og ansiktskrem? Mange. For mange. Og de henger seg på. Hun i dag, hun hadde noe under luggen (logisk, ikke sant?), sånn at de slapp å dette ned på nesa mi. Herregud, i London på et tidspunkt var nesa mi helt brun, den var så full i hår. Også skrapes det hele vekk -vips så var du rød. Hurra.
Ikke store forandringen, men akkurat det jeg faktisk spurte om. Rett rundt hjørnet. Ish. Og rett under 500-lappen. Perfekt.
Feirer med den nye favoritten. Overraskende nok, da jeg ikke er så glad i mørk sjokolade. Men med kremede mandler i ble den deilig! Nå skal jeg se om jeg kan sprite opp denne brudekjolen, sånn at jeg kan ha noen forslag neste gang vi møtes. 
Housewife strikes again! Ahhh…!
I dag har jeg gjort ordentlig husarbeid. Vi snakker lufte dyna-og-dunke-putene-ut-vinduet-husarbeid. Så denne friske følelsen håper jeg varer en liten stund.
Også roterommet. ROOM OF SHAME. Aka gjesterommet. Gjesterommet venter besøk på ubestemt tid da han andre er så snill og lar hun første bo her i overgangen Oslo-Bergen. Spør meg ikke om jeg hadde latt broren hans bo her på ubestemt tid. Elsker Morten altså. Men å bo med mennesker er ikke noe som kommer gratis for mange, meg selv inkludert.
Er på ingen måte innflytningsklart her, vil pusse litt opp først, men klart for dagens gjest. Kristine. Må skifte det tapetet en dag..
Enda et bilde av meg selv der jeg casually later som jeg ikke vet at bildet blir tatt.
Når i helvete kjøpte han den der? (stirrer tomt på haugen av verktøy som ser ut til å bare vokse vilt)
Jeg har organisert ting i vinduet mitt. På kjøkkenet. Elsker ryddig rot. At ting står fremme.
Se Salt og Pepper bøssa!! De klemmer. Mr. Jackson hadde rett hele tiden. It really doesn’t matter if you’re black or white.
Men la deg ikke lure, Kristine. Denne luksussåpa har sjekka ut for lengst og blitt erstattet med en First Price såpe. Men den pumpa var så stygg. Denne blender liksom litt fint inn på det rustikke badet mitt. Vårt. Så jeg helte den over på den gamle. Gjør ikke folk sånt?
Tonight I’m going ALL IN for you, Oscar
For dere som ikke hadde motivasjon, døgnrytme eller helse til å se The Academy Awards natt til mandag og føler dere har gått glipp av noe STORT, går det 21.30 i kveld på tv3.
Jeg gleder meg hvertfall veldig.
Jeg har pakket meg inn i ullpleddet, fjernet sminke, tent mine lys og sørger for å ha gulrøtter, nøtter og bær til snacks. Te selvsagt, også. Alltid. Ser meg selv helt klart og tydelig, men jeg har gjort den feilen før; fråtset i usunne ting imens man ser på slike ting, og man ender bare opp med å føle seg så feit, så teit… Risken for å gå inn i inn i en minidepresjon er helt klart stor, så å safe er ingen dum ting i kveld. MED MINDRE man går ALL OUT og kler seg skikkelig opp og føler seg så fabulous som alle på skjermen! Den er kanskje safest, dog muligens teitest. Når man er alene.
Vurderer nesten et fotbad også. Lavendel.
God Judgement!
Stranger of the day -yay
Nå har jeg kommet meg hjem fra dagens møte med dagens fremmede.
Hun lengter etter oversized, kult og casual, men sexy og i dressformat for fest. Så jeg tok på meg et utgangspunkt (i min egendesignede bukse fra tiden på skolebenken), så fant vi litt ut av hva hun skal ha og hva ikke. Men buksen funker for meg. Den liker jeg. Vi trenger av og til litt volum for å føle oss sexy. Da er det ikke noe mer sexy enn å vise litt hud andre steder. Også vitner det om litt.. selvrespekt? En følelse av å heve seg over presset om å vise alt på én gang (hele tiden) for å få oppmerksomhet, kanskje.. Og hva er ikke kulere enn å se ut som man gir litt f? Ah.. dette bildet sugde skikkelig.
Men for et spennende liv jeg har fått!! Er så gøy med personlige oppdrag!
Litt for spennende lurte jeg på på bussen inn til byn når jeg kom på at jeg hadde glemt å ta pillen min. Det skal sies at jeg har landet godt fra Placebo-flyturen og tar bare etter behov (eventuelle fremføring/møte/modelloppdrag o.l). De kan ikke redde meg mer enn andre ting som legger lokk på det kroppen egentlig vil gi uttrykk for. Også fikk jeg jævlig dårlig blodsirkulasjon fra det allerede litt lille hjertet mitt med, ironisk nok, litt lavt blodttrykk.
Men møtet gikk så bra at jeg nesten ble litt inspirert! For en herlig dame! Og oppdraget kunne like gjerne handlet om meg selv og min egen stil. Så jeg gleder meg. Pillen hadde selvsagt tatt brodden av den uungåelige panikken innvendig og gjort meg litt mer fokusert, men det gikk! Og vi har en plan som passer begge.
Greit å teste egentlig. Nå vet jeg at de tar brodden av angsten når jeg skal slike ting, men at de på ingen måte er noe revulosjonerende eller nødvendige i hverdagen.
SPOILER ALERT (if you’re behind on your Downton) !!!!
I går kveld koste jeg meg sånn med meg selv. Jeg MÅ ha tid for meg selv etter mye greier. Hvis jeg ikke får det blir jeg skikkelig irritabel (du vet, sånn som noen blir når de ikke trener).
Har hengt meg skikkelig opp i hva som er rett måte å bruke punktum på når man bruker parantes. Lurt lenge, så jeg googlet det. Og som alltid, gir det hele veldig mening. Parantesen’s innhold er jo en del av setningen. Duh! Er så utrolig redd for å virke dum skjønner du. Da jeg vet, som vi alle vet, at knowledge is POWER!
Trenger ikke så mye tid, en dag kan oftest gjøre susen. To er topp.
Barholm juice, for c-vitamin osv. Urte te med honning. En Underberger, for halsen.
Også DE HER DA!!!! PÅ TV’EN!!! Herregud jeg ble så varm inni meg, og det var ikke Underbergeren!!
Åh.. jeg tror jeg ville vært Mary om jeg skulle vært med i serien. Elsker henne. Og hun som virket så jævlig i starten.. Gjør du også det? Vi har alltid gjort det, siden vi var små. “JEG ER HENNE!!!!!”
Second time around
I dag sover jeg ut til klokken er 10. Klør ordentlig i halsen om kveldene før jeg sovner og våkner med litt sår hals. Så jeg lager meg urte te, fyller på med honning og sitron og er glad jeg ikke føler meg syk i kroppen. Bare litt sånn i halsen. Og det plager meg ikke så mye.
Nå begynner det å nærme seg Sør Afrika tur med stormskritt. Planen er å reise ned til Durban (som jeg bodde i som 16åring)
nyte strandlivet og waterfronten (surfe?)
samtidig som vi bor hos en familie som står mitt hjerte så nært, en halvtime unna byen. Her blir vi ca 9 dager, før vi tar 5 dager i Cape Town alene. Vi skal vel se noen store dyr også, spise god mat (den beste sushien jeg har smakt i mitt liv) og se byen, gjøre litt turist-ting, tilbringe en dag i en vannpark.. Kanskje ta en båt-tur. Men jeg er ikke særlig stressa med å få med meg alt når jeg er på tur. Hvertfall ikke på denne. (No need to say at vi skal besøke vingårder i CT og drikke nydelig vin også i nydelige omgivelser)
Men har brukt den siste timen på å lese meg opp på stoffbutikker i Durban. Og må si jeg er skikkelig excited! Noen av de her ser så bra ut! Og felles for alle, det nevnes at det er gode priser. Silke og broderte stoffer, blonder til gode priser er noe jeg setter øverst på lista over ting jeg vil ha i kofferten på veien hjem. Krysser fingrene for at det skjer.
Bortsett fra det må jeg innrømme jeg ble litt lei meg når jeg innsåg hvor mange (av de ikke fullt så mange) vennene mine i SA som har flyttet. Australia, ENGLAND, THAILAND?!
Kjedelig. Er et par som bor i CT, så jeg håper vi får sett noen. Kjenner plutselig på en liten klump av angst for turen og feller en tåre. Noe jeg tror jeg må kjenne på, egentlig, for å ikke bli helt overveldet på flyet ned. Eller dagen før. Eller når jeg endelig lander.
Jeg husker så lite fra den tiden, og dyttet vel egentlig ganske mange mennesker bort fra meg før de fikk nådd inn og blitt kjent med meg. Nesten alle jentene jeg møtte i det minste. Sånn er det når man ikke er glad i seg selv, og konstant tripper på tærne desperat etter neste avledning som tar deg vekk fra nuet og aldri vil la deg lande. Man lander jo alltid, så man blir flinkere. Jeg ble ganske flink til slutt. Til å avlede meg selv fra mitt indre liv. Åh, nå gruer jeg meg! Det blir mye grining. Men jeg er klar tror jeg. Jeg er også glad jeg ikke har reist ned før. Nå kan jeg snakke om demonene mine og vite at de definerer meg ikke lengre.
Jeg er klar. Og jeg vil vise deg kjærlighet denne gangen, Durban. Jeg skal ta deg inn.
To BATTLE !! But first.. Sunday!
Jepp. Det du ser der er et helt fjell av sjokolade foran en animasjonsfilm.
I FUCKING LOVE SUNDAYS!
Nå er dette bilde forøvrig ikke tatt i dag.
Og heller ikke på en søndag.
(Hvem går med maskara -med mindre man skal på en fabulous søndags-brunsj der det serveres mimosa’s, på søndager liksom?)
Men jeg føler meg minst like lykkelig. Selv om tennene mine ser voldsomt kranglete ut her. Hva skjer med den ene fortanna?
Sitter i disse omgivelsene, loftet , om du vil, til den lille og koser oss.
Mamma har de fineste skattene. Noen kan du til og med drikke fra.
Snart skal jeg hjem til Landås, og i morgen begynner uken igjen. Og da skal jeg skrive til Ros (Rådgiving for Spiseforstyrrede, jeg prøver å jobbe frivillig hos de. Prøver.) igjen og si hvor skuffet jeg for at de ikke har svart meg. Hvilken organisasjon er de som spør deg om å fortelle om deg selv og livet ditt og hvorfor du vil jobbe frivilig, for så å ikke svare på flere måneder?
How dare you?
Det krever jo at man åpner seg. Liksom. Sharing of one self. Jeg synes faktisk det er direkte frekt. Og ender opp med å føle meg ganske avvist og litt lei meg. Jeg vil jo dette.
Jeg trenger jo dette.
Men det kan være de har en forklaring. Det bør de faen meg ha. Jeg vet jeg kan hjelpe. Og de hjelper ikke ved å gjøre det så vanskelig. Ros skal få seg litt Ris.
Bergen in my heart
Er så deilig å møte mennesker som du instantly kjenner du kan være deg selv med.
Mest sannsynlig skyldes dette at vedkommede lever i den samme verden som en selv, Virkeligheten, og at man derfor ikke får tilbakemeldinger som bakoversveis/kalde skuldre/hevede øyenbryn/falske blikk som sier jasså, du er en sånn en, eller den slags når man sier ting som man mener de. Eller at man bare gir faen i hele vedkommende.
Hun jeg møtte i dag var slik. Jeg gav bare faen i hele dama. Haha. Nei DA! Takk, Univers, for at det finnes ærlige og herlige mennesker som driver med mote og andre kreative ting. Hun var helt skjønn, var hun! None of this “tortured artist” dritet eller løgner om at motemennesker må være så jævlig kule og alvorlige.
Jeg sier ikke at jeg ikke var litt svett, men noe annet hadde jo vært unaturlig. Heldigvis var hun litt forsinket, så jeg fikk satt meg og roet meg litt ned først. Og merkelig nok merker jeg veldig fort ila samtalen hvor lite Bergen er, samtidig som hvor mange muligheter det er her. Kan være, hvertfall. Plutselig får jeg en fjern og uvant følelse av at jeg naturlig kan finne min plass i byen min ved å gjøre det jeg gjør. Og det er en fin følelse.
Nå er jeg på landet med den lille. De voksne skal på fest. Det er også fint. Sånn at vi kan få litt fred.
Elsker foreldrene mine. Men den barnslige gleden når foreldrene forlater huset, og man er helt alene.. Den går aldri vekk. ALT KAN SKJE LIKSOM!!
(Vi skal se animasjonsfilm og lage pizza. Men ALT KUNNE SKJEDD!)
Saturday off!
Da var jeg hjemme igjen. Og det er som alltid deilig og våkne i egen seng. Litt fra de siste dagene som har gått.
Fine leiligheter har vi sett
med masse varme, og masse lys.
Det er lett å se at hun her er en sånn en som tar inn folk. Senger poppet overraskende opp overalt. To senger var så godt skjult over noe jeg trodde var en øy på kjøkkenet, eller en veldig tykk bjelke, at hun lille måtte peke de ut til meg. To senger på toppen. 
Steder som ikke var blitt rørt av hipster-ånden (bortsett fra de individuelle koppene, men det var tydelig ikke meningen) og alt på menyen innholdt kartofler, wurst eller schnitzel. 
Har vært trøtte, som man blir på tur. Dette var torsdagsmorgen, da hadde vi vært filosofiske over rødvin og tapas med hun åpne til langt på natt. Og det var verdt det.
Med sånne deilige vitamin-insprøytninger til frokost, hva klarer man ikke?
og i tillegg vitaminer (og kindersjokolade) vi fikk fra de herlige folkene i studio
Så ble det fort god musikk og stemning uansett! Kanskje bedre til og med, da man senker garden når man er litt sliten. 
Gikk på stoffbutikk men såg fort at dette ikke var i nærheten av det jeg trenger. Trenger en brudespesialistbutikk. Eller blondespesialist. Kanskje jeg må bestille fra internett. Får høre med bruden.
I dag skal jeg ha et lite møte med en moteblogger og farge-entusiast fra Bergen. Kjekt. Selv om jeg ikke liker å gå på kafé for å drikke kaffe og prate om meg selv. Men hun ser snill ut. Fargene hjelper. Og etter det skal jeg ta helg faktisk. Til landet med den lille.
Nice vibes, can I have some?
Vi koser oss. Og Michelle, som Aurora jobber med og raskt fikk et nært og godt forhold til, er så fantastisk. Hun er den personen med mest kontakt med seg selv og sitt indre liv jeg har møtt, kanskje noensinne om ikke på veldig lenge. Og, hypersensitiv på andres energi som jeg er, soler meg i glansen av skyggen hun kaster av godhet til seg selv. Jeg kjenner jeg er rolig. Noe som ikke aldri skjer når jeg møter nye mennesker. Jeg blir nervøs og prater for mye, svetter og sier altfor mange vitser imens jeg nervøst ler av meg selv.
Kvelden i går ble tilbragt på hotellet igjen. De har liksom bare alt her. Også var det så kaldt ute. Fikk oss en gratis drink i baren da. Bartenderen. Han la meg til på fjesboka etterpå. Standard. 
Jeg har på meg hjelmen og er klar for alt i dag.
Spesielt siden det ble litt tid til dette først
Michelberger’s wall of exposure
God morgen fra Berlin!
Her på Michelberger hotell bryr de seg ikke om privatliv.
(Flott hotell for hipsteren/kunstneren/veganeren i gata, eller de som bare vil ha en smak av byen, forresten. Anbefales.)
Her sover vi i noe som kan minne om en huleseng, da vi er omringet av vegger på begge sider. Litt rart kanskje at den ene veggen viser hva som skjer på badet, men what the hell.
Her på Michelberger er de tøffe i språket,
har bøker på rommene istedet for skapplass til klærne dine,
også får du sånne søte små som du casher inn for hver frokost. Nå har vi to hver igjen.
Solen skinner her i berlin og jeg har nettopp bestemt meg for at det er trygt å drikke vannet i springen. Nå er det studiotid. Vi er lykkelige for at vi kan gå dit, det er så nærme. YES.
Off to Berlin
Fant denne gamle genseren og stappa fuskepelsen i bagen. Klar for Berlin! Blogging og pynting av selv ble nedprioritert, da vi kom på at vi kanskje hadde tid til en aldri så liten animasjonsfilm før vi dro. Alltid var vi litt for glade i kos for vårt eget beste. Men nå er vi klar!
Klar-ish hvertfall. Skal bare.
