“Selv den aller vakreste rosebusk ser ut som en tornete kvisthaug i januar. Det er sånn roser er, vi må bare huske at vi aldri tar viktige avgjørelser eller måler dens verdi akkurat da. For den rosen som kan se kompostklar ut om vinteren, kan neste sommer være en duftende skjønnhetsåpenbaring. Ting forandrer seg. Ingen kan blomstre bestandig. Og det er viktig at vi alle hjelper hverandre til å lage felleskap som er romslige nok, og som har tid nok, til at ingen vekster blir vraket før de har nådd sin blomstringstid.”
