Nå sitter jeg her
Endelig. Etter enda en relativt lang dag foran symaskina.
But Oh, joy! Jeg ser fremgang. I dag opplevde jeg et lite personlig gjennombrudd og krysser nå bare fingrene mine for at bruden føler det samme. Hun kommer i morgen tidlig og jeg er klar.
Dette er utsikten min fra der jeg sitter.
Den beste følelsen er når du kan rydde vekk dagen og si at tiden er over der du må ting. Tipper det gjelder mer for meg enn de fleste da jeg faktisk jobber hjemme. Stitch where I eat. So to speak. Men alle nyter vel ekstra å ta fredagen etter en omgang med støvsugeren etter å ha slengt alt rotet inn på et rom man ikke må befinne seg i.
Er kjempe avslappet kjenner jeg. Og ganske fornøyd. Kjente en bukse stramme. Den har ikke strammet før. Så jeg la den pent tilbake i skapet før jeg tok på meg noe annet. Den kan jeg sørge over en annen dag. Men ikke i dag. For i dag skinner solen inn i stuen min og jeg og forloveden har leiligheten alene. I kveld skal jeg smile til han med ektehet når han sier fine ting til meg og høre på hun lille på tv’en som synger med alle de kreftene hun har igjen og huske at jeg også må distribuere mine med omhu.
Og akkurat nå går de til å løfte vinglasset imens jeg flytter inn i en hylle. God fredag!