Så, jeg ble ferdig med brudekjolen i går. Spiste denne frokosten. Bare sier det.
Arme riddere.
Kanskje noe av det beste man kan spise til frokost. Videre skulle vi uansett feire med romantisk kveld. Leiligheten alene og siste stinget sydd klokken 5. FANTASTISK.
Jeg dusjer, smører meg inn med krem på min nyskrubbede og delvis nå hårløse kropp, føner håret -føler meg bra. Fin. Fresh. Får vin i glasset til og med. Også skjer det noe når jeg skal kle på meg.. Jeg vil jo pynte meg for min kjære -for meg selv, at han skal være stolt av å ha en som meg på sin arm osv. Og dette lar jeg meg stresse sånn av at jeg bruker opp hele den romantiske tiden til å fare rundt som en villstyring, prøve, kaste på det støvete gulvet har jo ikke hatt tid til å støvsuge har jo sydd brudekjole, selvhatende og aggressiv. På få minutter har jeg klart å bli stygg. Noe jeg skjønner ikke er mulig, men jeg lar alikevel følelsen spise meg opp i øyeblikket og farer ut døren med klump i halsen og skuffelse over egen innsats på romantikkfronten.
“Dette er bare SÅ koselig, kjære.”
…
Vi klarer fort å riste det vekk når vi setter oss ned på restauranten, og jeg innser at jeg kanskje er litt sliten. Vanligvis lar jeg meg ikke falle så raskt for disse følelsene som kommer og vil overbevise meg om hvor lite jeg duger, men i går fant jeg bare ikke verktøykassa mi. Jeg har den nå og ser tydelig at jeg skulle brukt distraksjon som våpen.
Fuck it, sett deg ned med vinen og prat med kjæresten din. Hør på hva han sier, le og kos deg. Om du har sånne lepper, så gjør du det feil.
Plutselig ser man at man kan kose seg uten å se perfekt ut, ender opp med å slenge noe på seg og faktisk ha en hyggelig kveld. It’s so obvious..
Uansett, i dag skal vi til sentrum og se om vi ikke klarer å bruke litt penger. Det synes vi vi har fortjent. God lørdag! Fra.. jah, vi kaller det en hestehale.!
