Alt jeg ønsker er å være som Julia Roberts’ rolle i Eat Pray Love.
Jeg overbeviser meg selv av og til om at jeg kan være sånn. Tro sånt. Før jeg blir dradd tilbake med skikkelig kraft til de andre. De som snakker sannheten av den hardere typen.
Så nå er han andre på jobb igjen. Yoga-matten ligger urørt på gulvet og jeg har i stedet bitt ned alle neglene mine og befinner meg selv midlertidig lammet. Så jeg setter på Roberts igjen. I håp om at noe av den livsgleden kan smitte over på meg gjennom skjermen og erstatte noe av den avskyen og uroen jeg føler akkurat nå.
Spiste noe mat uten å smake på den, noe som gjorde alt verre. Slukte den nærmest. Akkurat motsatt av det Roberts gjør på skjermen foran meg.
Kanskje jeg har feiltolket hele greia. Kanskje det er Bridget jeg trenger..
Denne dagen var bedre.
Den dagen vi gikk på kino og såg The Revenant. Noe som var en helt spesiell opplevelse. Fantastisk film.
Jeg vil ha den dagen på ny.
Jeg hater denne dagen.