Her står sømrommet på spreng og den andre toilen er klar for fitting. Og bra er det, for jeg har vært så slapp i dag. Også er det så fysisk dette arbeidet, med tungt hode kan det bli ganske så strevsomt med all den akrobatikken. Skulle strengt talt hatt en arm den toilen, men det kjente jeg jeg ikke klarte. Ikke er det noe fare heller. Viktigst er kroppen i første omgang.
Også håper jeg bare hun tilgir meg for at jeg går kledd som en tiåring og sikkert dunster av honning. Snart renner det honning ut av porene mine. Men det får være. Jeg orker faktisk ikke å bry meg. Jobben er gjort!