Jepp. Det du ser der er et helt fjell av sjokolade foran en animasjonsfilm.
I FUCKING LOVE SUNDAYS!
Nå er dette bilde forøvrig ikke tatt i dag.
Og heller ikke på en søndag.
(Hvem går med maskara -med mindre man skal på en fabulous søndags-brunsj der det serveres mimosa’s, på søndager liksom?)
Men jeg føler meg minst like lykkelig. Selv om tennene mine ser voldsomt kranglete ut her. Hva skjer med den ene fortanna?
Sitter i disse omgivelsene, loftet , om du vil, til den lille og koser oss.
Mamma har de fineste skattene. Noen kan du til og med drikke fra.
Snart skal jeg hjem til Landås, og i morgen begynner uken igjen. Og da skal jeg skrive til Ros (Rådgiving for Spiseforstyrrede, jeg prøver å jobbe frivillig hos de. Prøver.) igjen og si hvor skuffet jeg for at de ikke har svart meg. Hvilken organisasjon er de som spør deg om å fortelle om deg selv og livet ditt og hvorfor du vil jobbe frivilig, for så å ikke svare på flere måneder?
How dare you?
Det krever jo at man åpner seg. Liksom. Sharing of one self. Jeg synes faktisk det er direkte frekt. Og ender opp med å føle meg ganske avvist og litt lei meg. Jeg vil jo dette.
Jeg trenger jo dette.
Men det kan være de har en forklaring. Det bør de faen meg ha. Jeg vet jeg kan hjelpe. Og de hjelper ikke ved å gjøre det så vanskelig. Ros skal få seg litt Ris.