Sitter egentlig bare å syr på sånne. Med ekstra sterk tråd. Er alltid redd for at de skal ryke. Så kjedelig? Om noen kjøper en jakke fra meg, også ryker knappen en uke etter? Tenker alltid på personen jeg syr til, som nevnt tidligere, og er ofte bekymret for at noe skal gå galt. Da håper jeg folk kommer til meg og sier ifra. Tråder ryker. Og jeg kan ikke gjøre noe med det. Og om det finnes noen lure triks, vet jeg ikke om de. Ikke enda.
Alle jakkene jeg syr blir litt forskjellige. Det har jeg ingen planer om å stoppe med heller. Det kommer ann på. Ullen varierer jo litt, den lever jo. Lengden og detaljene kan folk bestemme litt selv. Og av og til vil de at jeg skal ta meg friheter. Uansett skjer livet og jeg er ikke noen fabrikk. Så knapper og overlappinger, lommer og ermer blir aldri helt like. Så om du har en sånn en, er du den eneste. 
Sorry at jeg maser sånn om den sofaen. Er bare så fin. Og fargen er egentlig finere i virkeligheten. Men jeg gjorde noe med kameraet mitt (det begynte) her en dag som jeg ikke helt vet hva dreide seg om. Men det ordner seg alltid.
Så her sitter jeg og den lille (singel) imens jeg syr og snakker om hvordan sex kan ødelegge spenning og magi hos en flørt. Det er forsket på det også. Vi blir sårbare.
Også slår tanken meg om hvor lite man egentlig kliner om dagen. Ikke sånne nuss man gir hverandre, men myke våte varme kyss. Kanskje de kunne fått et comeback denne vinteren..
Plutselig blir jeg veldig bevisst på at vinteren faktisk nærmer seg og hud og lepper skriker etter fett og fred. Gjør nesten vondt å smile.
Jah.. Sånne nuss er jo koselige de også.