Etter minglefest med skuespillere, film og teaterfolk på fredag etterfulgt av drinker med to av de mest fabulouse personene jeg har sett i Bergen hittil, var vi så fornøyde at gårdsdagen gikk med til kos her hjemme.
Er noe med denne helga som har gjort meg litt redd kjenner jeg, og at jeg må trå forsiktig. Har to ting som presser relativt mye akkurat nå, så kommer hun lille på toppen med noe som skjer -da kjenner jeg det begynner å bli altfor mye. Hadde kanskje regnet med at brudekjolen var ferdig til nå, men sånt skjer. Også er det så enkelt å bare si Ja. Øyeblikket kommer og går så fort! Håpet i øynene til folk blandet med mine egne følelser av ydmykhet og takknemlighet for muligheten og tilliten at jeg ikke vurderer å si nei. Det er så negativt. Og kjedelig.
Men øyeblikket er ikke verdt å gå rundt sånn som jeg er nå. Relativt bekymret og litt redd for å bli avslørt. Har også blitt litt redd denne sosialiseringen og presenteringen av meg selv. Presset av å prate med folk om ting jeg skal sy, føles sakte men sikkert ut som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Vet ikke om jeg vet helt hvordan bjørnen ser ut engang. Men jeg lærer hele tiden. Note to self; Ingen dobbelbookinger! Ét prosjekt i hodet om gangen er nok. Skal jo plass til meg selv også. Og jeg tar litt plass.
Denne dagen skal hvertfall tilbringes her ute. Påfyll.
Nevnte jeg at jeg fant mitt første grå hår? Det bor i luggen min. Noe jeg synes er litt gøy. Å se at man faktisk blir eldre. Det er vakkert.