Spirited away

I varmen i går begravde vi den siste bestefaren vår. Fineste begravelsen jeg har vært i. Litt hjelper det selvsagt at døden er forventet, kanskje til og med velkommen, men det fineste med akkurat denne var at kjærligheten og respekten som ble vist til en mann så mye større enn livet hans ble, var større enn han noensinne kunne tro at folkene rundt han følte for han.

Jeg har aldri vært stoltere av familien min.

Når vi kom hjem ble det gravøl på terrassen. Og chips. For hvem har overskudd til å lage middag når man er i sorg.

Det ble kanskje litt mer enn én gravøl. Men det tror jeg han hadde likt. Og i dag blåser det så varmt og sterkt at man nesten ikke kan annet enn å tenke at det er han som sender oss en varm og voldsom klem.