Så var vi gift.
Herregud så syk helg.
Alt gikk som det skulle og ingenting som forventet.
Bryllupet var nydelig. Vielsen i villaen med sol gjennom vinduene til Edith Piaf’s Hymne a l’amour spilt nydelig av jazzkompen i hjørnet av det stappfulle varme rommet. Han andre nervøs og rørt, meg skjelvende og utslitt. Champagnetårn og lokale oster i solskinn og kald krisp luft til kjærlighetserklæringer fra et helikopter, en Lerche og Jarle Bernhoft. Deilig burger og den diggeste kaken jeg har smakt i hele mitt liv. Finere -mer ærlige taler enn noen hadde hørt.
Antar jeg.
Jeg har vært så redd så lenge for å gå glipp av det hele. Ved å enten være for høyt oppe eller nede. Dessverre for meg ble det sistnevnte. Noe som kom ganske overraskende.. Gidder ikke gå inn på hva som førte til det hele, men jeg kan ikke huske å ha vært så sint innover på veldig, veldig, veldig lenge.
Jeg skjønner at de fleste får den der “det ble ikke så perfekt som jeg skulle ønske” i trynet. Med så mye press på perfeksjonssiden er noe nødt til å falle fra hverandre. Og det gjorde det her også, tro du meg, men sånne detaljer i livet gidder jeg ikke bruke energi på. Så det trenger du ikke å si til meg om du tenkte at du skulle det.
Jeg er ikke ute etter forståelse eller sympati. Å ha et slikt intenst ønske om å ende ens eget liv og forsvinne i det store svarte intet hvor ingen aldri noensinne kan komme til å finne deg igjen, skulle man bare helt enkelt ha sluppet. Hver dag egentlig, men hvertfall en dag som krever så mye energi som denne. De eneste ordene jeg kunne få ut da jeg våknet den morgenen etter 1,5 timers søvn var gråtkvalte
“Mamma. Jeg er utrøstelig“
og
“Det eneste jeg ønsker er å avlyse”
Jeg forstår jo at dette er grunnen til at jeg tar medisiner hver morgen og at det ikke er min egen feil. Til og med den dagen forstod jeg det. Så jeg brukte de neste 6 timene på å ta meg sammen og klarte fint å nyte bryllupet altså, jeg er tross alt profesh på dette her. Men gjennom hele bryllupet begynte jeg å gråte hver gang jeg møtte meg selv i speilet og husket på hvor lite jeg likte hva jeg så. Det er trist. Og noe jeg alltid kommer til å huske med sorg. Så jeg drakk meg full i brudekjolen fra Monaco til 28 000 og fikk panikkanfall på vei hjem.
Noe jeg er sikker på Grace Kelly aldri ville gjort.
Jeg var hvertfall tro mot meg selv. I did it my way, som Sinatra ville sagt. Og han andre giftet seg definitivt med den han forelsket seg i og må deale med hver dag, resten av sitt liv.
…
Det er det som trøster meg nå når jeg tenker tilbake på det. Det er jo de utfordringene vi har. De kampene vi kjemper. Og de seirene vi feirer. Det forandrer seg jo ikke bare fordi man har forberedt seg.
Og det var faen meg det beste bryllupet jeg har vært i. Jeg storkoste meg! Gleder meg også helt sinnsykt til bildene. www.linnheidi.com er fantastisk. Og hun tåler bryllupsfotografi like lite som jeg gjør. Så du må faktisk bare glede deg du også.
Takk til min fantastiske brudesquad også. Jeg husker nesten ingenting fra før vielsen, men jeg vet dere holdt boblene i glasset mitt flytende, og latteren rullende. Så for det takker jeg dere helt fra dypet i det dypeste dypet mitt. Og det er jævlig dypt.
Nå skal meg og mannen min ha innekveld. Vi har forøvrig sagt fuck you til solen i dag og holdt oss inne som muldvarper under jorden. I kveld blir det middags-laging og sci-fi. Og bryllupskake da. Og chips.
God lørdag alle single der ute; her er meg som forklarer alle hvordan min andre kjærlighet i livet er champagne. Og alle rundt meg som bare har hørt det før.
❤️❤️❤️
<3
Du er helt fantastisk! Og nydelig! Og en dag skal vi forstå det selv også!
One day!!! Tusen takk linnea <3
Viktoria,
It was a beautiful wedding from what i can see, i waited eagerly dor several days, constantly refreshing your blog home page. I see, we all have our inner demons that expose themselves at inconvenient times. Im gonna be that sappy person who shows you lyrics, just cause they help me. Heres some from- holding onto you: Remember the moment
You know exactly where you’re going,
‘Cause the next moment,
Before you know it, time is slowing
And it’s frozen still,
And the window sill looks really nice, right?
You think twice about your life,
It probably happens at night,
Right?
Fight it,
Take the pain, ignite it,
Tie a noose around your mind
Loose enough to breathe fine and tie it
To a tree. Tell it, “You belong to me.
This ain’t a noose, this is a leash.
And I have news for you: you must obey me.”
Another is kitchen sink: Are you searching for purpose?
Then write something, yeah it might be worthless
Then paint something then, it might be wordless
Pointless curses, nonsense verses
You’ll see purpose start to surface
No one else is dealing with your demons
Meaning maybe defeating them
Could be the beginning of your meaning, friend.
Go away [4x]
Leave me alone [7x]
Nobody thinks what you think, no one
Empathy might be on the brink of extinction
They will play a game and say
They know what you’re going through
And I tried to come up with an artistic way to say
They don’t know you, and neither do I.
Both are by twenty one pilots.
To me sharing those with you kind of pegs my maturity. But i think theyre cool. Tøp has so many amazing songs. Ive said this before.
You looked beautiful. You may have different opinions swirling around your mind but that is my own. You looked absoloutly amazing. Im sorry you go through what you go through. Youre not alone in your things.
Jeg elsker alle deg. Og jeg lærer norsk. Jeg er ikke god. But thats okay! Im also thinking about studying in norway. I need to get out of the small town i live in and explore.
Remember You are victorious.
Instagram: allyms27
Thank you ! And it truly was beautiful <3
<3
<3
<3
Oh my goodness Viktoria.
I had no idea you were goint through this…
I feel so many of the same things. And even though I’m not getting married any time soon, I’ve been sooo deppressed on days that are supposed to be so happy.
And love, it actually really means a LOT to me that you would write this, because, its hard.
What we’re going through.
I have a TON of songs I’ve written on these annoying complicated feelings. And since I’ve been writing since I was 7, it comes so naturally to me now. Its like this…way…to think. When my head won’t let me. thought processes, songs, whatever.
And I know you feel trapped. Locked up in your own head. Why won’t our thoughts just LEAVE US???
And we have to live with them.
I honestly think that the only way to survive is to lean on eachother. Because knowing that others are going through similar things helps us to live a bit more every day.
I love you dear. <3
~Katherine
Good, we all find ways to cope. Awareness is power. Take care of yourself <3
Yes thank you so much I love reading these wonderful entries of yours. You are such a wonderful human being and I’m sure you already know this. But just incase you don’t. 🙂 Lots of love. take care of yourself even more, for me, okay?
Ååå, for et nydelig bryllup! Og for et nydelig par! Dere er jo helt herlige! Det kommer til slutt en tid hvor du ser selv hvor bra du er, Viktoria. Innen den tid er det i alle fall godt at du kan reflektere litt, og se ting fra forskjellige sider istedenfor å kun snuble nedover trappene, om man kan si det sånn. Man blir stadig klokere på seg selv ved å reflektere. <3 Gratulerer til dere begge, og kos dere masse med hverandre!
Takk Robin! <3 <3 nyter tiden som nygifte da <3