She won!

Da har jeg også fått satt meg ned og sett gårdsdagens overraskende Spellemann utdeling. Veldig stolt, veldig fortjent. Nydelig, som alltid, såg du også ut i kimonoen jeg sydde til deg. Og selvsagt måtte du tisse i talen din. Noe annet hadde jeg ikke forventet av deg. Min kjæreste lille deg.

Ellers hadde jeg jo bursdag i går. 26 år og fornøyd med å kunne stille meg i 25-30 boksen. Kom hjem fra London på formiddagen etter hektisk og deilig videoinnspilling på fredag. Den blir faktisk helt magisk. 

Kjente fort at festen jeg hadde invitert til i går måtte avlyses, så jeg løy til alle mine nære og kjære og sa at jeg var syk. Spiste sushi med han andre i stedet. Noe jeg kjente var deilig da vi har hatt lite tid alene i det siste.

Man skal ikke ha vondt av slikt. Man skylder seg selv godt selskap før alle andre i hele verden. Når det er sagt har jeg forstatt behovet for å feire meg selv og lurer på om jeg ikke skal stelle i stand noe snart uansett. Jeg ELSKER egentlig å invitere folk. Må bare ha energien til å takle å bli skikkelig sliten etterpå grunnet det store alkoholinntaket som følge av alt det underliggende stresset rundt det.

Må gjøre noe med det håret snart. Begynner å se så vanlig intetsigende langt ut at jeg klør i hårtuppene etter å klippe meg. Vanlig er det verste.

Våknet uforskammet uthvilt i dag faktisk og irriterer meg over at det nærmest er umulig å finne / kjøpe nye sesonger av The Kardashians. Eller Ungkaren. Eller Ungkarskvinnen. Er det ikke flere enn meg i Norge som har the need for reality trash på en søndag? Hva gjør dere i så fall?? For nå befinner jeg meg i en ekstremtilstand der jeg må velge mellom skihopp, ekstremt vekttap og kakekrigen.

God Søndag!