Seriously?!

Dagen i dag begynte dårlig. Eller, jeg stod opp, dusjet og spiste frokost før mitt første meltdown. Så teknisk sett var det ikke før ettermiddagen det gikk til helvete. Sov lenge i dag. Heldigvis. Var så sliten etter helgen.

Starter så med å besøke bloggen. Kommer meg ikke inn. (Nå må alle vite at ALT jeg snakker om når det gjelder IT er fra mitt ståsted. Så om jeg sier jeg er utestengt fra bloggen, betyr det at jeg ikke skjønner hvordan jeg kommer meg inn. Ikke at det nødvendigvis er noe galt med wordpress.)

Så. Jeg banner og steiker, trykker sånn hardt (les: slår) på tastaturet imens jeg forbanner alt som har med teknologi å gjøre. Og hvorfor sånne ting alltid må skje meg??! Svaret er jo tydeligvis fordi jeg ikke vet hva jeg gjør, men i øyeblikket er ingenting min feil og verden jobber aktivt imot meg. Så må vi gå. Vi må ordne noe i banken og hente mer ting hos mine foreldre. Ingen blogginnlegg. Ikke at det hadde blitt noe spennende uansett, den vil ikke laste opp bildene mine. Er tydeligvis fullt. Seriously? En blogg må da kunne ha masse bilder. Arrgh..

Nei, kjenner jeg er stresset. Og det plager meg. For egentlig så vil jeg

fordøye helgen og hvor bra det egentlig gikk.

Nyte det faktum at Richard vil at jeg skal lage klærne til neste års kolleksjon.

Glede meg over at koreografen, Vikki Burns, liker meg og tror hun kan fikse flere jobber til meg.

Faktisk gjøre noe. Fikse nettbutikk og sy opp bestillingene.

I stedet for er jeg bare irritert.

Men nå skal jeg sette meg ned og sy en jakke. Der er det ingenting som kan gå galt. Også prøver jeg å slå meg til ro med de tingene jeg ikke kan kontrollere (ikke at det kommer til å gå, men man kan jo håpe). Det får man ta når man kan. Eller noen redder meg med hjelp.

Også har jeg fått en veldig fin farge på håret mitt. Litt mørkere.