Nå kan vi si vi er godt inni Juni måned. Og lyset som slår meg om morgenen inneholder faktisk fargen grå.
Nede er det akkurat likt. Sløret av sommerminner fra barndommen og flagrende blondegardiner er bare fraværende og prøver ikke skjule det som skjer på utsiden. Det er så grått at det er romantisk og rører meg et øyeblikk.
Jeg kan nesten ikke se meg selv engang, det er så mørkt.
Så med noen dager fri, lett småpjusk pga kaldt inneklima på en junidag som dette er begrensningene mange for hvor innholdsrike dagene kan bli. Men greit har vi det. Så lenge det finnes gensre som går så langt ned at mellomrommet hvor sokken stopper og genseren begynner er under 30 cm,
gode søstre og fargerike t-skjorter mamma har fra 90-tallet som kan sette farge på livet igjen og varme i sjelen eksisterer
og mulighetene for kakao og utendørs boblebad er konstante, overlever vi akkurat veldig bra.
Dessuten kan jeg være så fornøyd med en strålende kunde som hentet kjolen sin i går og såg helt nydelig ut i den, om jeg får si det selv.
ELSKER JOBBEN MIN!
