Dagen i dag har tatt en del energi og gitt lite avkastning virker det som til slutt. Så i kveld, når det er fysisk ute av mine hender, prøver jeg (som en norsk rapper hvisket i øret mitt om og om igjen sommeren 2009) å la det bare gli forbi.
Det vil være en del slike tilfeller når man jobber som jeg gjør. Man må verne om seg selv. Og kunden. Måle mengde arbeid, energi, økonomi og påkjenning for begge parter før man går inn i et eventuelt samarbeid. Slik at ingen føler seg utnyttet, oversett eller misforstått. Man ønsker jo at begge parter kommer ut av samarbeidet fornøyd. Og det virker enklere enn man skulle tro. Et helt liv av egen erfaringer og assosiasjoner gjør ofte at man er verdenshav fra hverandre imens man tror vi er helt på samme side. Helt der, liksom.
Kommunikasjon.
Føler ikke jeg har vært så god der i det siste. Og som et resultat har jeg det OK- i kveld.
Derfor velger jeg å håndtere følelsene mine ved å se på noen som er enda verre i kommunikasjon og selvinnsikt enn meg selv (og med meg selv mener jeg obviously kunden). Jeg skal se på Paradise Hotel.