Står litt i ro på planen i dag, noe som gjør at jeg blir veldig takknemlig for en mail fra ROS om de endelige datoene for frivillighetskursene. Bra. Rart at noe som ikke kommer til å bidra i livet mitt økonomisk sett, letter sånn på trykket av den dårlige samvittigheten av at jeg ikke bidrar økonomisk nok. Penger er og blir liksom den enkleste og mest tydelige måten å måle suksess på. Sånn er det bare.
Selv om vi skal gifte oss og har felles økonomi liker jeg ikke at vektskålen ikke er i balanse. Stolt kvinne, da. På den andre siden er det ikke så rart om jeg bruker tiden til noe som betyr noe. Sånn sett forstår jeg de damene som gifter seg rikt og ender opp med å fylle livet med veldedighetsarbeid. Og champagnelunsjer. Evt. pinot grigio, om de sponser deg hver gang du nevner druen. Vet ikke om det er drømmescenario eller bare tragisk. Meningsløse liv som rettferdiggjøres med små drypp av “u”selviske handlinger (unicorns -finnes ikke) for å kunne nyte resten.. av livets dru.. -frukter.
Wow. Dette er første gangen jeg har tenkt tanken at jeg muligens ser for mye reality-tv..
Så rister jeg av meg den tulletanken og roer meg selv ned med et par sannhetsord. That’s just silly, Viktoria! One can never have too much reality-tv.
