I dag har jeg gjort mer av dette
enn det jeg egentlig skulle gjøre i dag. Jeg skulle jo gå ut, skulle jeg ikke?? Nyte været? Solen? Den krispe kalde luften! Gå en tur for faen.
Jeg ble sittende.
Du ser tydelig på bildet at jeg er litt svett. Irritert. Ser nesten ut som jeg kunne trengt meg en tur ut… Men “flinkisen” strikes again! Når jeg rundet av sy-arbeidsdagen begynte jeg på roterommet/gjesterommet. På dette tidspunktet var jeg irritert over alt utenfor min egen makt og bare durte hensynsløst avgårde. Ryddet og kastet. Vasket og tørket. Gudene må vite hva jeg har kastet. Mer enn jeg ville gjort i “edru” tilstand. (les: ikke sint)
Har sett ut som en krigssone her i dag. Viser her til forsøk på å henge opp den nye lampen. Den er oppe nå. Fin ble den.
Først når han andre satte i gang middagen og jeg startet ryddingen (etter all den ryddingen) ser jeg resultatet av dagen. Noe som er fint. Å se at det var verdt slitet. Føler det ikke på kroppen. I morgen kanskje. Men jeg ser det.
Fint å se resultatet her også. Blå og rødskjæret er VEKKE. Endelig. Gikk for en farge som het mørkbrun. Nesten sort. Bare at man slipper den verste skarpheten av å farge håret helt sort.
(Alt virker så sykt langt vekke i denne linsen at jeg nesten må le. Hvertfall bøye meg over vasken)
Ellers ble denne kastet i bosset i dag.
Den stod bare på trappen en dag i jula. Ukjent avsender. Der kortet takket for at vi var som vi var. Hyggelige mennesker sa den at vi var. Til hvem du enn er; Takk. Og jeg skal fortsette å være snill -den jeg er, det lover jeg. Må bare gå en tur først.