everybody's perfect nobody's human

No Rules! This goes for humans, Not animals.

by Viktoria on 02/12/2016 in The fashion, The life • 6 Comments

How beautiful is this morning??!

Day!

It was almost 12.00 when i took this. Had drinks with a musician I’m doing some styling for ’til past midnight last night. So the fact that I slept ’til 11 is beyond justifiable.

So grateful I’m in the position that if someone wants to have a meeting with me over coffee, I can say that I’ll meet you over a drink instead. Since I’m totally incapable of meeting people at a café drinking hot beverage, are you fucking kidding me?, this is the only way for me to go. But if I was an accountant or something scary like that, it probably would be.. frowned upon. So. Grateful.

I wore my pajama robe thing out last night.

Because it’s fabulous. And also No Rules.

Obviously wore this jacket as well. Which I’m SO relieved to wear again since a week ago when I accidentally (..) sat in some dog shit and was convinced that there was No fucking way this monster of a jacket was spared from that shit.

It was.

And I’m almost forgiving that dog.

furr

Almost.

I’m obviously not an animal-person.. Animals are not Viktoria-people. Persons. Individuals.. Animals. And I really do believe that we, who chose NOT to have that shit in our lives, deserve to not have that shit in our shit-free lives, Yes? Your dog is simply doing the only way he knows how to do that shit, you’re the pig human.

Pick your shit up. It’s fucking disgusting.

Regardless! Animal-lover or not, have a great weekend!

I’m heading for the countryside to be with the best-looking hoes I know. My mum and the first one. Little one will join us shortly.

I guess we’re all cheating on christmas this year. At least Wenche and I.

by Viktoria on 30/11/2016 in The life • 6 Comments

Just got home from my psychologist. psych

And I’m feeling as blurry and unstructured in my mind as I do in my life right now.

So I went immediately for my pajamas. My christmas pajamas.

Feeling christmassy as can be.

I even busted out my christmas mug. I have one.

It only sees daylight (about 4 hrs a day) in the most magical month of them all, named December. I get that it’s november for one more day still, but this day I needed a little extra comfort, so I forgive myself one days cheat.

Can’t fucking wait for christmas. And holiday. I’ve set my date for the 19th. Following other people with real jobs’ schedule. Which I thought was a great idea. The true magic doesn’t happen ’til there’s all three of us anyways. We actually made a christmassy pact long ago in a land far far away; NOT, under any circumstances whatsoever, to watch any of the christmas movies unless we were all present. Additionally I thought it showed great self-restraint. Since it means I have to work until that very date. And I hate working. Not always! Like when I’m crazy in the zone -I fucking love that. Plus when I’m done. Love being done. Otherwise, in general, I hate it. I would just do life any day if I had my way.

Luckily!! To make my day even brighter is God Morgen Norge on the tv. And Wenche, the friendly familiar face with the warm culinary embrace we all grew up watching, is making all the christmas cookies -including krumkaker, without eggs. Gluten-free. Soy-free. Probably vegan. And organic.

As if my life wasn’t complicated enough.

The party pt 2

by Viktoria on 29/11/2016 in Wedding • 2 Comments

This last bit, the late hours, need no words. It’s just beautifully shot moments and reminds me of something from the past. Glimpses of moments from a dream. Maybe we time-travelled to the 30’s. I don’t know. I was long gone at this point. So I value these pictures so much and can’t wait to put them on my wall.

That’s a wrap for the wedding. Thank you to all the beautiful people who celebrated the love with us this day.

The party pt 1

by Viktoria on 29/11/2016 in Wedding • 2 Comments

I’m not gonna stay in wedding-land for too long, the other one just left for work and I’m alone and tired, but I want to share the last bits of my wedding.

I have a lot to say about my wedding, but it was truly beautiful. Obviously I still get pissed that I never got to perfect anything like I’d visioned.. I think of that as one of my strongest suits and my biggest curse. That everything has the potential to be better, and nothing is ever perfect.

HOWEVER!! Our guests looked perfect.

And they laughed..

We laughed..

To the point of ridiculous (this is probably after seriously two bottles of cava btw. Do not mistake this for true happiness)

We were moved.

So we held hands.

And laughed through tears.

When my beautiful parents spoke and the talented jazz combo paused.

And we kissed.

Apparently everyone did. I didn’t wear lipstick.

There was cake. At night. Best one I’ve ever had. At the best possible time. Who doesn’t want to cake when drunk?

Which the other one didn’t think I could fucking handle.

So I claimed some more.

Then fulfilled my duties as cake shoveler back in an orderly and professional manner.

Stay tuned..

Withdrawals and staying afloat.

by Viktoria on 26/11/2016 in Beauty, Philosophy, The fashion, The life • 11 Comments

It’s been so long since my last post that I’m starting to get withdrawals. Blogging is the one time where I find solitude and complete self-surrender. I am free for a moment.

But the last weeks I’ve been traveling. First the US with these two to shoot a video,

corset and all.

Coffee and makeup. #instagramlife

Stayed in a hotel room that made me feel SO comfortable I wanted to move in.

This view in the morning <3And a bathroom I actually felt I could walk barefoot in without barfing.

That made me smile inwards like dis.

And when the jet lag wore off we made our way to Oslo. My loved and lost city I once called home..

It’s been a stressful couple of weeks which has lead me feeling empty and in desperate need for escape and love from my friends. Luckily I’m hosting a party tonight and will achieve exactly that. But these weeks have really challenged me. Tested how truthful to myself I really am, about where I am. Physically and mentally. Health-wise. And I found that I will never be comfortable with the level of pain I have to endure from being in public. It’s simply not ok for me and might be the only aspect of my life that I truly don’t know how to fix. And I’m a fixer. I’M A FUCKING DOER!

And this makes me so sad. And the only thing I have, which is absolutely horrible to say, is alcohol to give me relief. It’s true. No amount of breathing exercises has helped anyone with severe social anxiety that I know of. And it pisses me off to be honest.

Coming here with your “try to feel what it is that you’re really experiencing as your panic starts to escalate..”

No shit. Therapist. I’m feeling what’s happening. Total fucking panic is happening! And it’s scary. And it hurts. It physically hurts. My body, my presence, my intellect, my future and my fucking belief in my fucking self. I grieve so often over this I can’t fucking meditate without crying over this. Don’t fucking push me further with your fucking mindfulness. My mind is fucking full. Full of irrational thoughts, doubts and fears.

I also found how delicate my physical issues are. Two and a half weeks without running really threw me. I’m equally disgusted and sad for myself for that. And am now trying really hard not to be.

I also, same week, faced one of my biggest fears in life. Being a person for someone whom I love, that I myself would hate. Not that I’m going to write any further on this. But for me, who base my social life on not being a burden. Not act weird. Making others feel comfortable, as I so often am not. This really hit me hard. So I’m discussing this with my tear-canals on a daily basis. That sometimes it just might be worth it.

Ok. Now. Thank you for reading. Hope you’ll have a fabulous saturday. We all deserve it.

Here’s a pancake.

We obviously didn’t finish. ‘Cause we’re all fucking girly pussies.

I’d choose red over orange any day

by Viktoria on 13/11/2016 in The life, The skin • 7 Comments

This weekend has been filled with women, love and wine. Beautiful. All though the little one was greatly missed, an orange orangutan took over the world and mr. poet died it’s been perfect.

Exhausted though. Obviously should have listened to body more and gotten some downtime. But sometimes you simply can’t leave the party early.

Today I’ve been paying for it working my ass off. So now I’m removing my warpaint and chilling the fuck down.

Good news is my rosacea is simply flourishing. Which always puts me in a GREAT mood because social media has taught me that I’m nothing if I don’t have even skintone.

But my outfit and corset’s coming along nicely. So it’s all good.

Very excited for this trip. Not only are we entering a new world now that we know this country has a completely different perception of what women are, but we get to see the little one again..!!

And I really need to see her now.

Plus I love long flights. Besides being unhygienic. They have the latest movies and you don’t have to feel bad about not doing anything for ten hours besides sit. Which is probably why I love road trips as well. Now I just have to work really hard to get hydrated before the flight on tuesday. Starting off dehydrated would just not be ideal.

Now, netflix, help me disconnect for a couple of hours before bed.

Over.

Sorry for this, but I’m too proud of myself not to.

by Viktoria on 08/11/2016 in The life • 8 Comments

It’s been a couple of days like this.

The temperature outside has dropped to 0 degrees celsius, inside it’s reached high to almost maximum level of warmth and comfort.

On sunday I made cinnamonrolls. Can you fucking believe it?! (also notice my sexy wine rack and my not so sexy collection of shit under my kitchen counter)

baking

Not that I don’t love cooking. I’m good at it. But I find it problematic making cinnamonrolls still, because they’re my absolute favorite (homemade, never store-bought..!) and I’m terrified of them. How can one even trust oneself surrounded by that heavenly smell, the excruciating anticipation followed by that magical moment where time seems to be standing still and you tear that shit up and smell that sweet familiar smell of sugary-spicy-butter-soaked-pastry that rise from that beautiful golden baby. That you just made.

With you own hands.

It’s a beautiful moment.

But Oh, so fast. And you just made fucking 20, so you have one more. Maybe even one more. I managed to stop myself after two, but got that horrible pit in my stomach that this.. this is illegal territory. Which I need to practice to be in. It’s fine to be ok with eating vegetables, meat and rye products. But that’s a slippery slope into orthorexia. So I’m trying.. Really trying to challenge myself now that I’ve been stable for so long, to include all of the food-groups. Not that I don’t already eat a bit of everything, but I want to get rid of that guilt.

Getting sweaty just writing about it.

MY POINT!! was actually something completely different. I always seem to get myself all hot and bothered when talking about food and my shit surrounding it. My point was actually something far more interesting and delightful! As earlier stated I’m quite good in the kitchen. I can make AMAZING dinners out of nothing. Just air. That’s how I got so slim.

The End.

No I’m joking. That’s just genes.

I’m basically macgyver in the kitchen. Give me an onion and half an eggplant; I will surprise you. HOWEVER! An ’tis a big however.. I can not and have never been able to get my doughs to rise. It’s such a discouraging thing for me, doughs. But I found a new recipe, google shall provide, and got it this time.

LOOK. at this beauty.

BEST cinnamonrolls I’ve ever made. So proud.

Did you notice my fantastic apron?

aprin

It’s from Linum Design and makes you want to wear it outside it’s so fabulous.

Sorry for this post btw. I normally never post photos or blog in such details about food. Mostly because we see enough of that shit on instagram and facebook. Fucking people bragging over a fucking bowl of oats (What is there to brag about oats? -You got water to boiling point.) So I’m sorry about that. Just needed to tell a friend that I created something beautiful. And moist. And fluffy. And that it took my breath away. And then left me filled with anxiety. But that I’m dealing with it. Thank you for listening.

winter velvet fab fluff wine dine magical time

by Viktoria on 06/11/2016 in The fashion, The life • 2 Comments

Yesterday I wore one of my favorite velvet garments. Fucking love velvet. And I LOVE dressing for a party in winter. Absolute favorite time of the year. I’ve been trying this summer to save my winter wardrobe, and am so ready to use all the fabulousness that’s been calling me all summer. Because who doesn’t really prefer fall/winter clothes to spring/summer clothes? I know I ‘d wear black leather over a flower-printed white lace dress ANY day. And fringes. Fucking cowgirl/festival fringes. I’d never wear that shit.

I’m so excited about the time ahead.

Almost as excited as I was yesterday, taking this picture, for the wine waiting at my in-laws. (btw, I’m not over the fluff at ALL, and I hope I’ll never be. Because they’re fucking fabulous) fab

And it was everything I hoped for. Beautiful conversation, food, wine past 02.00. A bit headachy today, but woke up happy. Not as pretty as yesterday, but just as happy. Because this is gonna be sunday with a big S. Take-away pizza, movie -the whole thing!

YESSSS !

I love days like this; physically tired after a late night, but not feeling down. ’cause my head gives me a day off. It’s like even my brain feel the wine from last night and couldn’t even be bothered. Monday is a different story though.

One day at a time.

Time to listen.

by Viktoria on 05/11/2016 in Philosophy, The life • 10 Comments

The BEST way to start the day. The other one asleep, tea with a generous spoon of honey chilling on my side, mat rolled out and candles lit. My butt in the air like I just don’t care.

Yoga morning. Sigh..

I say best way to start the day meaning the best way today. I’m obviously not one of those people emotionally or physically stable enough, nor interested, to have daily routines I measure my self-worth in throughout the rest of that day. I always listen to my mind and body to tell me what I need from today. My challenges has taught me that.

I’m appreciative of a lot of things I’ve learned from my challenges. And that’s Oh, so important. My therapist constantly has to remind me to stop, go back, look at what just happened and what did I do and what do I tell myself in hindsight. WHAT CAN I LEARN FROM THIS? Crucial. That’s the only way to learn from yourself so that you can wake up one day and recognize that emotion and know what to do to enhance it or make it tolerable. Make it go away.

Sometimes for me that’s watching a movie. Switch off. Some days it’s going for a run. Some days it’s working. Slowly. I also have to remind myself to pace myself. This is it. This is your life. All of it. So might as well be present now and feel whatever it is you’re feeling and make your decisions based on that. It will make your day more tolerable and you don’t have to rush towards whatever it is at the end of it that takes the stress or pain away. For me that’s usually wine. Or rash decisions to make me feel less of what’s going on inside. But we’re always looking forward to something though! Time is such a devious little fucker. Try to make now good. Or OK, even.

I used to always put off my meals. Portion them carefully throughout the day. Save the meals for the big ones like a lunatic.

Breakfast, but only a couple of hours after getting up.

Lunch, but only when someone present.

Dinner, HUGE one! Starve before dinner, must let so much time go after lunch before dinner that you’re positively sure your stomach is completely empty before putting anything more in there.

Letting the clock decide when and what to eat. Like the clock knows. Never EVER would I listen to my growling stomach, can’t fucking trust your stomach; what has it ever done to you other than make you bloated or embarrass you in front of your class with fucked up noises before lunch? Showing everybody your shame, your greedy and hungry shame. I’m not hungry, my stomach’s upset. Fuck that stomach.

And that was when I thought I was healthy. In control. Must be in total control over body.

How else would it survive?

…

Whereas now, I try not to think what’s ahead. Try.( I don’t think I’ll ever be rid of this nasty little bitch on my shoulder some days telling me to do destructive shit and then hate myself for it) But now, if I’m going somewhere where there’s food involved -eating out later or just planning to have something that i love later; it doesn’t matter. I listen to my stomach. What does it want. What does it need to function for the task ahead. Then I eat that. If I’m going out for lunch an hour later, I’ll go for lunch an hour later. And eat whatever I feel like at lunch. If I can finish doesn’t really matter. Noe one is forcing you to finish that fish. Certainly not if you’re gonna starve yourself for 7 hours afterwards. To “earn” food again.

That was today’s thoughts. Now I’m going to have my second breakfast. It’s gonna be a good day today.

And it’s been fucking SNOWING!!

Can you tell by my sock I’ve been sewing?

That was a rhyme. This day just keeps getting better.

HAPPY SATURDAY! And trust that body of yours, it has amazing skills and secrets it wants to share.

Oh, hello

by Viktoria on 04/11/2016 in The life, Uncategorized • 10 Comments

Today I start writing in english. Not that I feel I have to or find it particularly fun or cool or that I’m especially good at it, but because I can be understood by more. And, besides writing for myself (which still remains my only real reason and excuse), I do want people to read me. And I think we need more varieties in blogs. Fashion and beauty and blogs about babies stuff and de-cluttering, the sponsored blogs, and blogs about peoples insecurities and neurosis.

Guess which one I am.

Plus I’ll probably expand my vocabulary from all the googleing and synonym searching I’ll be doing. My one and only concern is all the fucking caps locking I’ll have to do for the I’s, since I talk a lot about myself. And the apostrophes.

Anyways. Besides stressing about time and how I’m going to do everything I need to do atm, (don’t we all, all the fucking time) between the sewing of my Fårikål project (I’ll get back to that, it’s SO exciting), my little one’s projects and the caps locking plus DYING of excitement for christmas I am actually doing good solid physical work. Which feels so good. I am CREATING !!

And it feels like it’s been about 4 months since the last time. Probably because it has due to that fucking wedding that has been killing me not only during the planning process but still manages to kill me. But only in a pts-kinda way so don’t worry.

This is basically my outfit nowadays.

outft

Notice the sadness in my eyes. Like bambi.

As you can see I’ve also clearly become desperate and sentimental (no I’m not drinking, at this hour, it’s before noon which is my no-zone) -I’ve put on Gilmore Girls, season 1 episode 1. Whilst eating cookies made, I can only guess, entirely out of butter. And sugar. Topped with almonds. I don’t know!

But I never thought I’d do that.

Never watched it growing up as a 90’s kid, all though I’m sure I would’ve loved it. Melissa Mccarthy, sarcasm, love, drama, tiny town..

I just found it a bit stressful I think and would rather watch quality tv like Dawson’s creek and That 70’s show identifying as Katie Holmes. Which was a must btw, to single out a character for you and your annoying girlfriend that crashed your me-time after the horribly scary and loud day at school.

SO hard, like, being a sensitive and a strong woman at the same time.

But when working as a sewing, melting over the ironing board, freelance designer I need background noise. I’m not the kind of person to do my reflection whilst steaming toile. I need to be somewhere else. So I need hours of hours -days, weeks worth of television that doesn’t need me paying much attention or even have to look at the screen to keep up. Here comes Gilmore Girls on a silver platter, 7 seasons brought to you by netflix.

And when I’m out-gilmored there’s Chelsea Handler. At netflix.

Can’t wait for christmas though when I can bust out my latest purchase and watch all of the Harry Potter movies with my sisters. In one sitting.

YES.

But one needs breaks.

And food.

Wednesday it was dinner with my man, nay –husband, at Colonialen. Best restaurant in bergen for fine dining and too many different types of wine for you to remember any of the stuff they so meticulously tell you before every course. So I got to dress up with mah morning after gift fur.

It’s fake, relax.

And tomorrow we have dinner (which also include as much wine as your heart desires) at my in-laws. Luckily I have those kinds of in-laws that I drink with willingly, happily, I enjoy their company -not to simply get through the evening. Needless to say I’m fucking grateful for that.

I wish you a great friday. Do something fun. You survived another week so be good to yourself.

Stuck in a fucking wedding rut

by Viktoria on 29/10/2016 in Philosophy, The life • 2 Comments

Sov ikke noe godt i natt.

Er rart, for jeg mente bestemt jeg hadde et slags gjennombrudd, satte et punktum som gjorde at jeg gråt av lykke og lettelse etterpå hos psykologen for noen uker siden da jeg for første gang gikk gjennom følelsene mine rundt bryllupet. Samtalen var fylt med tristhet, men ro. En sorg, men aksept. Jeg var så lettet at jeg kunne tåle bryllupsminnet mitt. Og midt i det hele overraskende nok kjente jeg en form for stolthet. Over å ha gjort det umulige. For mørkere og mer umulig morgen har jeg vel aldri hatt tror jeg.

Nå er jeg sint. Dritsint. Jeg gjenopplever den natten om og om igjen. Mest når jeg er sliten. Så sliten at man ikke får sove. Jeg synes det er helt forferdelig. Med skjelvende hender, trangen for å slå meg selv i magen og hodet -der det gjør mest vondt, griner jeg meg gjennom natten. Sparker i dynen av frustrasjon som et barn som har blitt fratatt godteriet sitt, og vrir meg mellom klynkene. Å grine av rent sinne er det mest slitsomme jeg kan tenke meg.

Akkurat nå.

Jeg har nesten ikke sovet så klarer obviously ikke tenke klart. I morgen kommer jeg sikkert på ting som er verre.

Men følelsen som slår meg rundt 0200 i natt, når jeg skjønner at følelsen jeg har i kroppen er et svakt minne fra natten før bryllupet, gjør at jeg faktisk uttrykker meg høyt om at jeg ikke orker en slik natt til. Til en eller annen. Hvem som helst.

Jeg blir bare lei meg av å se på bildene fra bryllupet. Hver gang jeg har en vanlig dag, en god dag, til og med en vanlig dårlig dag, møter jeg meg selv i speilet på badet om morgenen og tenker “hadde det bare vært i dag..”

Dette vil nok snu en gang. En gang man har det bedre og har andre viktigere ting å fokusere på enn et simpelt minne fra én dag i livet ditt. En gang man slutter å synes synd på seg selv og er tvunget til å leve nå, fordi verden rundt deg krever det og du prioriterer det. Den dagen ser jeg sikkert på bildene og tenker hvor vakker jeg var. Hvor nydelig bryllupet var. Hvor fint været var. Hvor jævla god den burgeren var. Så kjekk mannen min var. Så mange mennesker som elsket oss og stilte pyntet og fine for å dele denne spesielle dagen med oss. Ikke at jeg husker mye, har heldigvis alle de bildene. Den dagen gleder jeg meg til. Men akkurat nå kommer jeg ikke over at jeg hater den dagen. Den har etset seg inn i og fast på kroppen min og gjør fortsatt vondt. Jeg vil bare slette den.

Faen altså..

Heldigvis kommer hun første snart og vi skal på fest i kveld. Det har jeg gledet meg til hele uken.

#Squadgoalssss

by Viktoria on 27/10/2016 in Wedding • 9 Comments

Herregud de jentene mine.. Er så glad jeg valgte akkurat dere til brudesquad.

Til Yann Tiersen i bakgrunnen brukte vi tre gylne timer i champagne og sminking. Jeg trengte dere alle sammen og dere var så flinke til å ta vare på meg.

Også så dere helt nydelige ut. Utenfor komfortsonen og med all tillit til meg. Takk.

Og til det utvidede squadet; WOW!

Jeg vet mennene gjorde en super innsats den dagen. Fra siste innspurt-innkjøp og ikke minst støtten til en sårbar mann. Dere tok et skikkelig balletak. Elsker hver og en av dere for det.Og så var jeg lei av å ta bilder. Photo: http://www.linnheidi.com/

Fluffy expectations

by Viktoria on 25/10/2016 in Beauty, The life • 1 Comment

Av og til.. når man er freelancer.. begynner ikke uken før det er onsdag. Det kan bli den nye mandagen, for eksempel.

Det er en frihet jeg kan ta meg.

Etter tv-aksjon-antrekk-sying (der jeg failet meg selv og den lille med å bare få til å lage overdelen), tenkte jeg meg en pause på landet med mamma hadde vært fint. Det trengte jeg. Tenkte jeg.

Ser du veeeeldig nøye, kan du faktisk se skuffelsen i ansiktet hennes.

Har vært syk også, igjen, sammen med mamma. Dette er TREDJE gang på sånn seriøst en måned, eller noe. Dette bryllupet tar knekken på meg.. Fortsatt !!!

Men det er greit. For jeg bryr meg ikke særlig om noe annet enn meg selv akkurat nå. Og gir alt jeg har å gi, til meg selv. Så lenge jeg får jobben gjort i tillegg, ser jeg ingen grunn til å ikke.

Stusset luggen i dag. Det vokser så sinnsykt fort at jeg nesten blir svimmel. Og til tross for den livredde frisøren som nesten ikke turte å ta i i det hele tatt, vil jeg jo ha det kjempekort.

Og det som er så fint med å ha det kjempekort er at det blir sånn søtt og fluffy når du føner det.

Som en hund.

Og at du aldri mer trenger å skjemst over det litt for utfordrende antrekket (etter usikkerheten som overraskende hardt slo deg akkurat idet du skulle kle deg til den festen, halvbrisen som du -til ditt forsvar var) og for å være bimbo ever igjen! Så her er det rom for å kaste toppen og la de puste -her ser ALLE at du faen ikke er til for å please noen andre enn deg selv !

Bør vel egentlig.. de andre kommer hjem snart, pappa og de andre to som har vært i Paris.

Men uansett! Føler meg bedre i dag da. Er vel mye drit som går nå. I disse overgangene. Fra høst til vinter. Vinter til vår. Herregud jeg gleder meg til jul. Overgangene er egentlig mine favorittårstider. Da har man så mye å glede seg til. Og man kan fortsatt hel-hjertet tro på at Bergen, i år, will provide og få alle dine juleønsker oppfylt <3

Er fatisk sikker på at denne julen, blir seendes sånn ut i år.

Us

by Viktoria on 24/10/2016 in Wedding • 1 Comment

Jeg tror ikke jeg har så mye å si. Annet enn, igjen, at jeg elsker deg.


Photo:  http://www.linnheidi.com/

Dress:  http://www.rosaclara.es/en/

Suit:  http://www.t-michael.com/

Sometimes you have to do you. Plus my husband thinks I’m fucking hot.

by Viktoria on 19/10/2016 in Beauty • 8 Comments

Lettere.

Må ta litt pauser fra bryllupet innimellom.

Den overdådige romantikken og ALL energien som ble gitt og tatt i totalen gjør meg mentalt sliten. Trenger også å shake av meg den dårlige ettersmaken av behovet for å virke perfekt for en dag og skuffelsen som kom med det.

Å klippe meg er noe jeg gjør for meg, med jevne mellomrom. Et stille fuck you til de som mener man burde se sånn eller sånn ut. Til alle menneskene som kjenner behovet og bare ikke klarer å stoppe seg selv mot å kommentere at de foretrekker meg med lengre hår. Søtere. Fyldigere. Tynnere. Til de som ikke forstår hvorfor. Og tror det må ha en mening. Og gjennom mangelen på forståelse tror at man bare gjennom å ha møtt sykdom eller på amerikansk vis ønsker å donere vekk lokkene sine til et høyere formål kunne finne på å klippe vekk det som rammet inn selve kvinneligheten min som serverte meg tryggheten om å være ettertraktet, feminin og sexy. Kjenner jeg smaker på sinnafeminisme bak i ganen, men det kommer ikke derfra -vit det. Dette er min egen dritt. Og den falt med håret og ligger nå i søppelet i London et sted.

Å klippe meg har alltid funket som en renselse for meg. Noe jeg også må gjøre med leiligheten etterpå, fuckings sage all over this shit etter mitt første møte med søvn paralyse i natt og en midlertidig overbevisning om at det nå bor en demon på soverommet mitt.

Needless to say at jeg sov 2 timer i natt. I stuen.

Så nå løsner jeg på snippen og åpner opp skjorta.

Og minner meg på at det handler om det her.

Hvem du er. Hva du utstråler. Hva som befinner seg bak øynene og inni deg. Og jeg kjenner allerede at det er blitt byttet ut med noe mye sterkere.

Ceremony and reception

by Viktoria on 18/10/2016 in Beauty, The fashion, Wedding • 1 Comment

Tror faktisk jeg må dele opp bryllupet litt. Så nå tar jeg for meg, obviously, påkledning, vielse og mottakelse.

Herregud så lite nervøs, men så stressa jeg var her. Det er faktisk så mange forskjellige følelser rundt noen av de her bildene. Har fortsatt netter med bunnløs sorg i hjertet over at jeg ikke fikk den dagen på en dag som i dag. Eller i går. På en dag jeg hadde det godt i kroppen og hodet.

Kjolen var, og er, (skal selvsagt kutte av sløret og nyte den igjen) helt forbanna nydelig. Og skoene.. Hatten av til brudene der ute som gikk med like høye sko som jeg i bryllupet sitt.

Og håret.. Av Adam og Eva. Av den skjønneste frisøren jeg har møtt. Takk universet for det.

Her, med en veldig rørt pappa. Jeg selv holdt på å smelte i Jimmy Chooene mine.

Rørt. Redd. Stresset over å måtte stå på et jævla podie så lenge. Panikkangst og vielser går bare ikke sammen. Spoiler alert.

Lettet over å huske hvorfor vi lot oss selv gå gjennom alt dette her.

Se så sexy mannen min er. Fy som jeg elsker han.

Sykt lettet etterpå. Mange klemmer etterpå. Elsker dere alle, men give a girl some space to breathe. She almost just died. Tips; etter seriøst fem timer hos hår og sminke og den største kvinndomsprøven hun muligens noensinne har gått gjennom er ikke nødvendigvis 90 klemmer det hun trenger. På dette bildet derimot skåler hun strålende med lykke og lange utpust da hun kan takke noen fra helikopter-avstand. CHC, dere har de søteste redningsmennene Norge har.

Et øyeblikk alene.

Etterfulgt av dette øyeblikket hun fikk alene.

Fy faen se det været. Trenger jeg minne noen på hvilken storm det hadde vært den siste uken før?!

Villa Fenring altså <3

Tar for meg resten senere. For det er så sinnsykt mange fine bilder. Den nydelige, herlige Linn Heidi Stokkedal foreviget dagen vår akkurat som jeg ønsket. Og med jeg mener jeg vi. Selvsagt.

Vi er en samlet unit nå ffs.

If you have pointy shoulders like me you can always turn your dress. Fyi.

by Viktoria on 12/10/2016 in Beauty, The fashion • 1 Comment

Elsker når jeg snur et plagg og plutselig har en ny kjole.

Ironisk nok er dette en kjole som allerede er litt snudd. Utringingen er på baksiden skjønner du. Og nå har jeg snudd den. Inception basically, helt greit om du ikke henger med lengre.

Brukte gaven fra helikoptermenneskene på 1877 i går kveld og det var helt magisk. For de som ikke vet dette, meg selv inkludert helt opp til i går, er det en restaurant ved kjøttbasaren. Bygget. Området. Har aldri lagt merke til denne plassen og gikk skremmende nok nesten glipp av noe som jeg vil beskrive som en fantastisk helnorsk/halvfransk, servert av de mysigsta svenskor, tidsreise som jeg virkelig fikk følelsen av at kunne vært tatt ut av en Agatha Christie roman. Det var noe varmt, nostalgisk og fabulous ved det hele..

Og jeg føler jeg aldri vil føle meg overdressed der. Uten at det var stivt i det hele tatt. Noe jeg virkelig setter pris på.

Og denne her.. Morgengaven fra min kjære tatt i et lys som ikke gjør den rett i det hele tatt, skal jeg LEVE i i vinter.

F.A.B.U.L.O.U.S

I dag hadde jeg også en av den fineste timen ever hos psykologen min. Dekket bryllupet. Og det skal jeg fortelle mer om senere. For det var fantastisk nydelig.

Til og med han var rørt.

Men jeg har ikke tid nå, for jeg må pakke til Happy Potter verden og London og pizza fra Dolly kommer om en halvtime.

Kjærlighet!

I feel christmas around the corner

by Viktoria on 10/10/2016 in The life • 1 Comment

Basically livet vårt den siste uken.

Nesten jul. Og julen er den beste tiden ever, så det er helt greit. Pysj. Og gaver.

Egentlig sier de vi burde hatt en større leilighet..

De vil vel ha takkekort også. Noe jeg skal gjøre med glede og entusiasme.

Ellers er ferien begynt for de fleste og arbeidet begynt for meg. Og det er faktisk deilig. Så nå er jeg i full sving med å bygge skuldre herfra til himmelen for den lille. Har faktisk ingenting imot å jobbe når det er fint vær ute.

Pluss jeg løp over et fuckings fjell i går med han i ull med hull. Så, you know.

Hvertfall sånn mannen feirer at han er gift. Søtt.

Ellers ditchet vi bryllupsreisen til senere når vi har verdens viktigste ; penger igjen. Plaster på såret for meg er at Universal hooket oss opp med Harry Potter World. Reiser på torsdag og dør av excitement. Også får jeg sett den lille, og det føles som en evighet (en uke) siden sist gang alle tre var sammen. Også HP da.. Kunne ikke kjørt meg opp bedre til julen if my lyfe depended of it.

Something old, something new, something borrowed, feeling blue

by Viktoria on 08/10/2016 in Beauty, Philosophy, The fashion, The life, Uncategorized, Wedding • 14 Comments

Så var vi gift.

Herregud så syk helg.

Alt gikk som det skulle og ingenting som forventet.

Bryllupet var nydelig. Vielsen i villaen med sol gjennom vinduene til Edith Piaf’s Hymne a l’amour spilt nydelig av jazzkompen i hjørnet av det stappfulle varme rommet. Han andre nervøs og rørt, meg skjelvende og utslitt. Champagnetårn og lokale oster i solskinn og kald krisp luft til kjærlighetserklæringer fra et helikopter, en Lerche og Jarle Bernhoft. Deilig burger og den diggeste kaken jeg har smakt i hele mitt liv. Finere -mer ærlige taler enn noen hadde hørt.

Antar jeg.

Jeg har vært så redd så lenge for å gå glipp av det hele. Ved å enten være for høyt oppe eller nede. Dessverre for meg ble det sistnevnte. Noe som kom ganske overraskende.. Gidder ikke gå inn på hva som førte til det hele, men jeg kan ikke huske å ha vært så sint innover på veldig, veldig, veldig lenge.

Jeg skjønner at de fleste får den der “det ble ikke så perfekt som jeg skulle ønske” i trynet. Med så mye press på perfeksjonssiden er noe nødt til å falle fra hverandre. Og det gjorde det her også, tro du meg, men sånne detaljer i livet gidder jeg ikke bruke energi på. Så det trenger du ikke å si til meg om du tenkte at du skulle det.

Jeg er ikke ute etter forståelse eller sympati. Å ha et slikt intenst ønske om å ende ens eget liv og forsvinne i det store svarte intet hvor ingen aldri noensinne kan komme til å finne deg igjen, skulle man bare helt enkelt ha sluppet. Hver dag egentlig, men hvertfall en dag som krever så mye energi som denne. De eneste ordene jeg kunne få ut da jeg våknet den morgenen etter 1,5 timers søvn var gråtkvalte

“Mamma. Jeg er utrøstelig“

“Det eneste jeg ønsker er å avlyse”

Jeg forstår jo at dette er grunnen til at jeg tar medisiner hver morgen og at det ikke er min egen feil. Til og med den dagen forstod jeg det. Så jeg brukte de neste 6 timene på å ta meg sammen og klarte fint å nyte bryllupet altså, jeg er tross alt profesh på dette her. Men gjennom hele bryllupet begynte jeg å gråte hver gang jeg møtte meg selv i speilet og husket på hvor lite jeg likte hva jeg så. Det er trist. Og noe jeg alltid kommer til å huske med sorg. Så jeg drakk meg full i brudekjolen fra Monaco til 28 000 og fikk panikkanfall på vei hjem.

Noe jeg er sikker på Grace Kelly aldri ville gjort.

Jeg var hvertfall tro mot meg selv. I did it my way, som Sinatra ville sagt. Og han andre giftet seg definitivt med den han forelsket seg i og må deale med hver dag, resten av sitt liv.

…

Det er det som trøster meg nå når jeg tenker tilbake på det. Det er jo de utfordringene vi har. De kampene vi kjemper. Og de seirene vi feirer. Det forandrer seg jo ikke bare fordi man har forberedt seg.

Og det var faen meg det beste bryllupet jeg har vært i. Jeg storkoste meg! Gleder meg også helt sinnsykt til bildene. www.linnheidi.com er fantastisk. Og hun tåler bryllupsfotografi like lite som jeg gjør. Så du må faktisk bare glede deg du også.

Takk til min fantastiske brudesquad også. Jeg husker nesten ingenting fra før vielsen, men jeg vet dere holdt boblene i glasset mitt flytende, og latteren rullende. Så for det takker jeg dere helt fra dypet i det dypeste dypet mitt. Og det er jævlig dypt.

Nå skal meg og mannen min ha innekveld. Vi har forøvrig sagt fuck you til solen i dag og holdt oss inne som muldvarper under jorden. I kveld blir det middags-laging og sci-fi. Og bryllupskake da. Og chips.

God lørdag alle single der ute; her er meg som forklarer alle hvordan min andre kjærlighet i livet er champagne. Og alle rundt meg som bare har hørt det før.

Errr mrrr Gerrrd

by Viktoria on 30/09/2016 in Philosophy, The life, The skin, Wedding • 3 Comments

Jeg gifter meg i morgen

OG SE SÅ FIN HUDEN MIN ER??!

Dette bildet to jeg med en gang jeg våknet. Før jeg tisset. Så dette er mah feelz for realz.

Beklager for den der.

I dag kommer det til å gå i ett, og jeg kan nesten ikke vente med å besøke lokalet. Pynte ferdig. Å, herregud jeg kribler i hele meg når jeg tenker på det og klør skikkelig i fingrene til å begynne. Også skal jo det hele rundes av med en drink på fine Lysverket før jeg drar på hotell med hun første og hun lille. Herregud så gøy.

Jeg anbefaler alle å gifte seg minst én gang.

I mellomtiden når bipolariteten nye høyder og jeg beklager på forhånd til alle gjestene.

But dis my day and I don’t give a shit