Kan oppsumeres slik. (+Paradise Hotel -jeg legger meg flat)
Vel fortjent i grunn. Det har også tikket inn litt lønn fra de siste oppdragene, noe som gjør at jeg endelig skal bli voksen og ta til meg at jeg faktisk bor i bergen. Embrace the facts, om du vil. Jeg skal investere i en ordentlig regnjakke. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Ikke bare fordi jeg ikke husker sist gang jeg kjøpte noe til meg selv, men fordi jeg skal på shopping. Husker nesten ikke at det var en aktivitet før, det å shoppe. Ut av leiligheten og se dagslys med hun første! Helt. Herlig.
Ellers forbanner jeg håret mitt daglig, befinner seg i the awkward middlestage, og gjør jevnlige opprør med å stille seg i forskjellige retninger og sånn. Og det ser bare teit ut med sånn topp på toppen nå når det i nakken er så langt. Forbanna! Det er verken fugl eller fisk. Nærmest er det vel en sånn hund med lange ører. Voff.
Imens dressen og regissør Ina flottet seg i Grieghallen på Gullruten i går tok jeg den helt ut her hjemme på fest for den nyankomne.
Takk for at du valgte meg Ina, du såg fantastisk ut!
Yay!
Disse bildene var alene hjemme i kameraet mitt i dag, så resten av kvelden var det så kjekt at jeg, igjen, glemte helt å ta bilder. Jeg lever tydeligvis så i nuet at jeg bare må slutte egentlig å tenke at jeg skal prøve å ta masse bilder ved sosiale tilstelninger.
Her er hvertfall kusinene og hun første med glasset i hånden. Så fine dere er.
Basically kan du alltid regne med at Lindy, i midten, er klar for bilde. Resten er upålitelige.
Current mood
Sliten og fornøyd. Her skal jeg bli i hele dag. Takk for festen. Jeg elsker dere.
Nyter plassen i arbeidsrommet som hyllen har gitt meg. Feirer dét og vellykket møte med bruden (yay!!!) med en vaniljeyoghurt imens jeg lurer på hvem som egentlig hjelper hvem med å gå med slike sokker uten sko på.
Nå skal jeg sy litt mer opp i silkestoff #rosinenibollen
Endelig. Etter enda en relativt lang dag foran symaskina.
But Oh, joy! Jeg ser fremgang. I dag opplevde jeg et lite personlig gjennombrudd og krysser nå bare fingrene mine for at bruden føler det samme. Hun kommer i morgen tidlig og jeg er klar.
Dette er utsikten min fra der jeg sitter.
Den beste følelsen er når du kan rydde vekk dagen og si at tiden er over der du må ting. Tipper det gjelder mer for meg enn de fleste da jeg faktisk jobber hjemme. Stitch where I eat. So to speak. Men alle nyter vel ekstra å ta fredagen etter en omgang med støvsugeren etter å ha slengt alt rotet inn på et rom man ikke må befinne seg i.
Er kjempe avslappet kjenner jeg. Og ganske fornøyd. Kjente en bukse stramme. Den har ikke strammet før. Så jeg la den pent tilbake i skapet før jeg tok på meg noe annet. Den kan jeg sørge over en annen dag. Men ikke i dag. For i dag skinner solen inn i stuen min og jeg og forloveden har leiligheten alene. I kveld skal jeg smile til han med ektehet når han sier fine ting til meg og høre på hun lille på tv’en som synger med alle de kreftene hun har igjen og huske at jeg også må distribuere mine med omhu.
Og akkurat nå går de til å løfte vinglasset imens jeg flytter inn i en hylle. God fredag!
Her går det i franske sømmer og det tregeste tempoet jeg noen gang har sydd i. Jeg har begynt på brudekjolestoffet. Som jeg har akkurat nok av.
Men nok om det!
Fikk gave siden jeg er så sykt flink til å jobbe.
Ny stor myk greie å sove i er en sikker slager i mitt univers, men denne gaven bekreftet også akkurat det jeg har trodd lenge men ikke turt å spørre om. Jeg ser restene av det liggende igjen rundt i leiligheten som spor han legger igjen med vilje -som om han ønsker å bli tatt. Konfrontert. Tanken slår meg plutselig; kanskje ingen har spurt han tidligere?
Tegnene. Nølende når han får spørsmålet. Blikkene. Unskyldningene..
“..jeg liker den kald bare..”
“..glemte den..”
“..nyter den sakte i motsetning til deg som bare sluker den uten å smake på den..”
På fridagen min går jeg og virrer rundt meg selv, går på høygir og bestemmer meg for et aldri så lite tilbakeblikk på denne dagen her. Nyforlovet og på vinsmaking i Cape Town.
Noen dager er definitivt bedre enn andre.
Og er det noe jeg virkelig kan elske er det å ha en unnskyldning til å drikke vin før 1200 på dagen.
Denne rødvinen kjøpte vi en flaske av faktisk. Den bestod visstnok av fem forskjellige druer. Ikke brydde jeg meg så mye om akkurat dette på det tidspunktet da dette var den femte vinen og solen stod høyt, men nydelig var den.
Den må drikke når vi er romantiske. På en markeringsdag kanskje. Og siden ingen av oss vet når vi egentlig ble sammen, blir det vel forlovelsesdagen. 15.03.15. Bra timing, kjære. Den skal vi klare å huske.
Fuglene på vingården hadde utviklet lange haler. Fabulous egentlig. Praktisk.
Sukk. Som nå når det er en evighet siden jeg pyntet meg (noen uker hvertfall) og sitter her i den samme toppen jeg sov i i natt blir jeg litt glad av å tenke på flotte dager som dette.
Startet dagen med å sy litt og fant fort ut at jeg fortjener å ta dagen mer eller mindre fri. Det må man unne seg. Ute uler vinden og jeg oppdaterer meg på viktigere ting;
Fantastisk. Jeg har ikke sett så mye stygt på en og samme løper tror jeg.
Maggie Gyllenhal, Emily Blunt, Emily Ratajkowski og Bella Hadid (datter av housewives, jo!!) stikker av med seieren for meg i år. Hvertfall i forhold til det asiatiske temaet. Helen Mirren fortjener jo bare skryt for at hun alltid ser effortlessly nydelig ut. Kate Hudson sin kjole er også litt til å dø for. Olsen tvillingene ser også alltid kule ut. Alltid.
Beyonce, Kim og Lopez.. Dere havner ikke på verst kledde, da dere er diskvalifiserte grunnet mangel på faktiske klær, men får til gjengjeld mest tragiske og most-likely-to-be-a-pain-in-your-huge-butts-to-be-married-to, you narcissists -prisen.
Verste er definitivt Olivia Wilde, Anne Hathaway (wtf?), Elisabeth Banks, Kate Mara og Alicia Keys. For å se ut som om de ikke har noen sans for stil i det hele tatt.
Til slutt håper jeg babyen til Jamie King får i seg mer enn det moren gjør? #uansvarlig.
Én ting mindre på lista og en som kommer hjem fra nordsjøen. I kveld skal jeg bare slappe av og kose meg. Vin har vi kjøpt også. Feire et antrekk til Gullruten som er henteklart og at hun første er hjemme. Tenker at når 17. mai står på døra slutter vi å feire det og går over på å feire andre ting. Som resten av landets befolkning.
Fin kvalitet. Men det gjør ikke noe. Vi har større fisk å steike.
Men det gjør ingenting. For jeg bor nå offisielt med to solstråler. Så regnbygene kommer til å komme sjeldnere og sjeldnere her inni leiligheten. Det gjør meg veldig glad. Og fornøyd med meg selv da jeg alltid har verdsatt alenetid. Etter masse fellesskap har jeg alltid hatt behov for å trekke meg tilbake. Sikkert tegn på at jeg ikke har hatt det så bra ser jeg nå. Har alltid brukt ensomheten til å pleie det som ikke kan sees av andre, det syke. For det syke har gitt meg ganske mye fred stort sett, bare det fikk litt oppmerksomhet. Og det har det fått til nå.
Nå vil jeg ikke tilbake i hulen. I så fall drar jeg hun første eller han andre med meg. I mellomtiden tar vi oss en bolle og nyter solværet her inne. Er sykt travel i dag men det gjør ingenting.
Når katten er vekke, kommer den femi siden min frem tydeligvis. Nå er jeg ganske jentete til vanlig, men har alltid hatt veldig lite rosa og sparkly i meg. Klatret litt i trær, elsket ikke hester (var mest redd + de bæsjet åpenlyst) , kledde meg mest ut og viste meg frem etterpå for beundring og evt bildetaking. Så et sted på midten av skalaen vil jeg si, skal vi gå tilbake i tid.
I går hvertfall -i mamma’s funklende drøm av en badehette,
rosa løper ut til den majestetiske utsikten og boblebadet
Da har jeg også tatt fredagskveld. Fysisk hvertfall. Har vin i glasset da, så det må jo være sant.
På bilturen hjem til mamma og de, ut på landet – ut av byen og vekk fra symaskina, hater jeg litt at jeg ikke føler meg ferdig nok og må minne meg selv på at dette er jobben min. Ikke livet mitt.
Jeg biter negler og lurer på om jeg kanskje ikke skulle ha begynt med neglelakk igjen.
Kan jo ikke ha stygge negler med så fin ring på fingen.
The Pressure
Litt sol på terrassen med mamma før de drar. Nå er det en time til den lille og den første kommer fra London. Jeg gleder meg til å se de.
Har hatt issues med fingrene mine så lenge jeg kan huske.
I barnehagen hadde jeg vorter. Jeg talte en gang. 98 vorter fordelt på to små pikehender som hver eneste dag før lunsjtid måtte presenteres foran de andre og de voksne -hygienepolitiet som dømte om du var ren nok til å spise. Skammen. I tillegg hadde jeg to føflekker inni hendene. Det hadde jeg ikke sett før på noen andre og fant det veldig fort i livet mitt veldig naturlig å bare gjemme hendene mine for all eksponering.
Vortene frøs vi. En gang i uken. Mamma var god sånn. Tok alt på alvor. Dette skulle jeg slippe. Men når vortene en dag plutselig ikke var der var det jo de føflekkene..
Også bet jeg jo negler. Det hadde jeg forsåvidt alltid gjort, men nå når vortene ikke var der for å ta beundringen og oppmerksomheten såg man det enda tydeligere. Og det måtte jeg slutte med. Det er skitnere enn å slikke et toalettsete fikk jeg høre. Fysj.
Rart det der. Når man henger seg opp i noe, hvor lenge det kan bli ved deg til og med lenge etter det er over. For fine hender har jeg egentlig..
Disse sy-opp-dagene går litt i ett. Og når jeg gir meg for dagen vil jeg egentlig bare koble helt av med en film eller rett og slett bare legge meg.
Men de siste to dagene har mamma bodd hos meg. Hun er på “ferie”.
Føler ikke noe for å være alene om dagen, og hun står faktisk alltid klar med ferdigpakket koffert og handlepose med matvarer om jeg skulle ringe henne og tilfeldigvis be om besøk. Denne gangen kom hun også med pai. Den var fortsatt varm.
Så imens jeg har sydd her,
har hun sittet rett rundt hjørnet og lest og pratet med meg imens Jane Austen’s rødmende ungpiker faller for herremenn og drømmer om bedre tider i bakgrunnen. Unge Kate Winslet, Emma Thompson OG Hugh Grant i én og samme film -himmelsk !
Legg også merke til dette. Å markere slutten på en lang, dog veldig koselig, arbeidsdag (har også forlatt konstrukjsonsgulvet og kommet meg opp i sy-stolen, noe som hjelper) er ikke dumt i det hele tatt.
Dagen i dag har tatt en del energi og gitt lite avkastning virker det som til slutt. Så i kveld, når det er fysisk ute av mine hender, prøver jeg (som en norsk rapper hvisket i øret mitt om og om igjen sommeren 2009) å la det bare gli forbi.
Det vil være en del slike tilfeller når man jobber som jeg gjør. Man må verne om seg selv. Og kunden. Måle mengde arbeid, energi, økonomi og påkjenning for begge parter før man går inn i et eventuelt samarbeid. Slik at ingen føler seg utnyttet, oversett eller misforstått. Man ønsker jo at begge parter kommer ut av samarbeidet fornøyd. Og det virker enklere enn man skulle tro. Et helt liv av egen erfaringer og assosiasjoner gjør ofte at man er verdenshav fra hverandre imens man tror vi er helt på samme side. Helt der, liksom.
Kommunikasjon.
Føler ikke jeg har vært så god der i det siste. Og som et resultat har jeg det OK- i kveld.
Derfor velger jeg å håndtere følelsene mine ved å se på noen som er enda verre i kommunikasjon og selvinnsikt enn meg selv (og med meg selv mener jeg obviously kunden). Jeg skal se på Paradise Hotel.
Hun siste. Hun første. Hun rolige, hun er HJEMME. I går kjørte de over fjellet og landet på landet hos mine foreldre. I dag kommer hun hit.
Åh, som jeg gleder meg.
Hun lille har ladet meg opp i helgen. Tom for energi som jag ble kom hun som en helt i skinnende platåsko på fredag og reddet meg.
Og fri tok vi. Hele lørdagen. Hadde fitting med Ina da, men det var bare koselig. Hun kommer igjen i dag. Senere står ærend på blandt annet s+s for tur.
Bortsett fra, okey sinnsyk jobbing i går (typ; pizzarester konsumert stående på kjøkkenet imens på telefonen..) -men jeg hadde ENERGI i går og jeg slet meg ikke ut ved å bekymre meg over det på forhånd, har helgen bydd på:
Prosecco-lunsj med sex og singelliv film
Hjemmelaget pizza
Hjemmelaget ansiktsmaske bestående av eggeplomme, honning, eplesidereddik og olivenolje
Hele dager (inkludert butikk-tur) sminkeløs og i pysjamas, evt joggebuksa til han andre (hun lille har obviously min)
Rot. Og det gjorde ingenting.
Takk mamma og pappa for at dere planlagte så godt at dere skaffet dere tre av oss. Livet mitt hadde vært mye verre uten.
begynte nettopp å gråte da jeg hører Samantha i bakgrunnen som gir inspirasjonstale til kvinner med kreft. (Du vet, sesong 6)
Heldigvis kommer den lille til meg i kveld. Rett fra Det Store England. Det gjør meg veldig varm innvendig. Da kan vi endelig prate og slappe litt av. Det blir nok godt for oss begge to.
Jeg blir så imponert når jeg møter mennesker som gjør ting jeg ikke liker.
Vi er flinke på det, er vi ikke? Å overføre egne føleleser på andre?
Jeg syntes det er gøy, da må du også like det. Jeg hater dette, da må han også?
Jeg begynte bare å tenke på det i dag tidlig når jeg hadde problemer med mobilen min. Glemte jo den regningen for noen dager siden.. Vil fortsatt ikke sende meldinger. Jeg betalte i går. Vanligvis, rundt et problem som dette, liker jeg å fraskrive meg alt som viser til kunnskap til problemet og viten om hvordan fikse det og bare la det gå sin naturlige gang
(til et eller annet skjer som gjør at de kanskje ringer meg og lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har ringt de og hva har jeg gjort så lenge uten mobil jeg måtte jo bare ha ringt, også svarer jeg med latter at jo,ja, hæ? har jeg ikke hatt mobil, det har jeg ikke merket, jo nå når du nevner det kanskje, mer latter).
Jeg hater å snakke i telefonen skjønner du.
Det tror jeg mange av oss gjør. Presset av en telefon.. Man vil gjerne høres litt naturlig ut. Som om dette ikke er noe big deal, å skulle bli dømt ene og alene på det auditive. Gjerne litt kul også. Morsom. Det er forferdelig! Aldri før har smarte mennesker uten sosiale ferdigheter hatt større fordeler. Man får ingen que til når man skal begynne å prate, eller om den andre begynner eller evt har mer å si om saken. Ingen kroppsspråk fører til kleine misforståelser. Nei, du kan snakke først..
Betekningstid er også vanskelig uten visuelle referanser. Er du der fortsatt? – JA JEG TENKER.
Ting skal gå fort helst, på en telefon. Jeg gjør ikke fort.
Ja, om du kan bare gi meg minID kodene dine nr 7, 11 og 13, så skal ikke dette være noe problem. WHAAAT? Hvor la jeg de? Løper rundt og prøver å virke rolig og organisert. Hvorfor i helvete tenkte jeg ikke på de før jeg ringte? Jeg vet jo at hotell i utlandet liker å ha de før du booker!!
Dekning. Om alt annet skulle gå fint, kan du banne på at du ikke får med deg ting, må stoppe vedkommende, si hallo? midt i poenget hans (skal vi si hens nå?) og avbryte hele flowen i samtalen. Unnskyld, jeg fikk ikke med meg den siste der, gidd du gjenta..? (hen på andre enden har kommet til poenget og ler allerede)
Så når han andre plutselig har ringt Telenor, om to timer er det i orden, tenker jo jeg at HALLELUJA så snill du er! DU HAR OFRET DEG FOR MEG!
Det var en dårlig morgen reddet til en god en. Takk, kjære. Jeg vet dette må ha kostet mye for deg. INGEN liker jo å snakke i telefonen.
Det er definitivt fordeler og baksider ved å være en nådeløst selvdømmende flink pike. Men ingen kan ta fra oss at vi får ting gjort under stress. Gjerne selvpåført, men likevel. Stress.
Nå har bruden vært her og hun kunne ikke fått meg til å slappe av og nyte nuet mer enn hun gjorde.
Takk. Det var hyggelig å endelig se deg igjen.
Jeg kryper ut av den støvete, mørke hulen min og ser nå lyset.
Og det er vakkert. Får meg til å smile sånn her.
Ikke at vi har møtt på noen store hinder i det siste, men når ting ikke går veldig bratt oppover har jeg lett for å grave meg ned. Og med alle de tingene som har tynget skuldrene mine den siste tiden trengte jeg noe som gav resultater. Ahhh, nå gleder jeg meg til fortsette. Men i kveld tar jeg fri. Jeg trenger å leve litt med det beroliggende signalet som nå blir sendt til det lille mottaket i hjernen min med lysets hastighet der den lille flinke piken sitter, som sier “Du vet hvor du skal nå. Det kommer til å gå bra. Kjempebra, faktisk. Du er flink.”
Så i kveld er det bare én ting jeg skal gjøre. Party with Sherlock Holmes, british style, with tea and my dancingshoes.
Også gleder jeg meg til å stå opp tidlig og jobbe i morgen.
Opp 06:00 med den lille, hun skulle avgårde. Jeg, allerede vertikal, begynner like gjerne å jobbe og kommer i en ordentlig fin groove etterhvert og koser meg i eksamens-modus (deadline presser litt, men du har enda litt tid og er ganske motivert).
Jeg gir meg på et tidspunkt mellom 17:00 og 18:00 for å koble av med litt husarbeid og middagslaging. Avkobling. Når man kobler seg av symaskinen. Når dette er i boks og maten på kok gjør jeg litt research og flikking, jeg har nemlig fitting med bruden selv som jeg bekreftet per sms for en time siden. Så tikker London inn og vil ha Skypemøte ang videoinnspilling. Ja, jeg venter egentlig på noen, men la gå. Sender en til sms.
Prøve-logger meg inn til Skype i god tid, husker det var noe tull der sist gang.
Det var det i dag også.
Telefonen min forstår jeg er sperret grunnet glemt regning da jeg skal sende bruden en til melding.
Jobb med meg da!!
Brud i morgen, mobil/skypemøte (fra deres side) med London.
Har ikke tid til å være sint på teknologi i grunn. Må skisse til en musikkvideo. Noe som egentlig er ganske gøy.
