Måtte i luen i dag også.
Men bare fordi jeg hadde noen ærend. Ble det lille lokale kjøpesenteret. Sletten Senter. Smak litt på det navnet..
Apotek, Meny, vinmonopol -de har akkurat forbruksvarer basically. Her kjøpte vi også Samosa’s av en dame midt på gulvet i første etasje. De var deilige. Vegard fikk den siste, da det var oddetal.
Turen hjem, så middags-laging med (endelig) et glass rødvin ved siden av. Han andre er på en grønn bølge hva gjelder sosialisering, festing og merkedager om dagen, så han holdt seg til saft. Skuffende. Men fullt forståelig. Lurer av og til på hvor denne lille dømmingen jeg har av folk som ikke drikker kommer fra.. Er det en voldsom generalisering av personlighet? Et faktum at jeg setter deg som ikke drikker i en bås som bærer tittelen “kjedelig” og “ikke-livsnyter”? (dette vet jeg ikke er sant forresten)
Eller er det bare et behov jeg har for å vite at det er ok. Et behov for å lette min egen samvittighet rett og slett?
Eller er det ubehaget med å vite at jeg kommer til å bli påvirket og ikke du? Jeg=teitere og mindre intelligent+mer følsom utover kvelden, du= lik deg selv+hukommelsen intakt dagen etter.
Ikke vet jeg, ikke trenger jeg å vite. Det er vel greit uansett hva man liker og faktisk velger å gjøre. Stå for eget valg er vel nøkkelen her. Men jeg må ikke dømme så fort, det er sikkert. På den andre siden er det sikkert veldig mange som dømmer meg når jeg sier at jeg drikker meg noen glass opptil flere ganger i uka.
Jeg har mitt, du har ditt. Skål hvertfall. I vin.
Eller saft.