Imens jeg sitter her og koser meg med planlegging for kvelden, syr litt knapper og får så fine tips fra folk om restaurantvalg, så RINGER DET PÅ DØREN. HVA FAEN?! Hvem ringer på dørene til folk??! Og ikke døren nede, (den som går ut til verden) den her! Her oppe! Rett utenfor!
Dette er faren ved å bo i borettslag.
Nå er det sikkert noen som skal hjelpe, eller være snille med ett eller annet. Gi en beskjed av et eller annet slag. Spør om noe.
Som ethvert voksent og selvstendig menneske med angst skrur jeg tv’en sakte på mute, holder pusten og venter til jeg hører fotstegene etter 3 hele ring.
Tydeligvis ikke rustet til dette enda. Tenk at det var normalt før. Bare dukke opp sånn og ringe på. Nei, jeg beholder min rett, i et moderne samfunn, til å føle meg trygg og uten slike forpliktelser i egen leilighet til jeg velger å gå ut og møte verden !
(Og jeg nekter å stelle meg og kle meg, dusje og ordne meg for å sitte på gulvet og å stå over dampende ullstoff. Det er min rett, som jobber hjemmenifra, til å se sånn ut. Og da vil jeg ikke gå ut. Pluss jeg skal farge håret i dag. Så jeg kan ikke dusje helt enda bare fordi noen ringer på sånn der.)
(im scrolling through your posts because im trying to figure out what kind of camera you have) but this post made me giggle!! when our doorbell rings and im on the couch (couch is right in front of door, which you can see through because of the windows of it) i make my body limp and slowly slip down the couch so no one can see me! lol