God morgen! Tenkte jeg skulle “rydde” litt i bloggmaterialet i går og tenkte jeg skulle slette en del bilder jeg allerede har brukt. Kommer jo ikke til å bruke de igjen. Så.. om noen bilder er vekke fra bloggens tidligere innlegg er dette grunnen. Da var det så dårlige bilder at jeg ikke syntes det var verdt å ha de på pc’en engang. Kommer aldri til å forstå teknologi.
Morgenstund har gull i munn?
Hva faen Haugen?
Liker ikke å henge ut folk, men når skal noen si at du ikke er noe særlig flink til å synge?
Vi oppdrar en bortskjemt Idol-generasjon der ingen er unike eller spesielle før de står på en scene. At det nærmest er en rett. En generasjon der innsiktsløse pr-kåte foreldre får blomstre og de unge sårbare blir villedet av mennesker som skulle ha beskyttet de, og du må ikke gi deg før du står på en scene og får vist det på TV’en i alle norske hjem hver fredag. Alle skal få se, få se hvor spesiell du er!!
Jeg har så vondt av de når de får avslag. Idol Junior gjør meg så fysisk dårlig og meget bekymret for fremtiden. Hvorfor konkurrere om noe man enten har eller ikke har? Og hvorfor fokusere på det i så tidlig alder? Og må vi alle være superstjerner? Har ikke sett en eneste episode av det. Ignorerer at det skjer. Men kan tenke meg det er mye tårer. Det er jo enten opphøyelse til et annet nivå. Eller nederlag.
Vi har alle en stemme. Det er ikke noe unikt ved det. Du skal drømme, syng gjerne om du liker det, det er din rett. Men forvent ikke. Og hva oppnår egentlig disse Idol deltakerene uansett? Hysteri og til tider ufortjent oppmerksomhet over en kortere periode. Og så da? Nei, når jeg får en sønn eller datter skal jeg faen meg sørge for at hun/han ikke trenger å overbevise noen om at hun/han fortjener noe som helst. Fortjener hun/han noe vil det komme av seg selv. Og unik er han/hun uansett.