Nightmare from Høyer

Dette blir en god helg.

Nyter nytt prosjekt om dagen, skal begynne å sy opp i dag. Veldig fint det å klippe, preppe alt som skal være med én dag. For så å våkne til luksusen av å bare kunne sette i gang å sy. Digg. Og kunden blir bare helt nydelig i lang kjole med drapert rygg. Også digg.

Jeg er klar.

Ellers nevnte jeg ikke mini-panikk-anfall på shopping sist helg. Ikke at det er så veldig spesielt i seg selv, jeg mener hvem har ikke fått åndenød fra tid til annen i et klamt prøverom, men forskjellen -jeg fant ut hva som forårsaker akkurat de her prøveroms-anfallene. De har et mønster skjønner du. Og en fellesnevner. En søt blond moteriktig fellesnevner.

Alle vet hvor hyggelige de damene er. De som jobber på litt finere butikker? De sykt hyggelige.

---

Typisk butikk scenario. Type Høyer:

-Den der.. er bare superfin!

-mh.. (nikker og smiler)

-Også bare så deilig. Spesielt nå når sommeren kommer. Med sånn, flowy..chiffon. Jeg har selv hatt lyst på den siden vi fikk den inn.

-(nikker og smiler) mhm.. (beveger seg sakte motsatt retning. Se om hun ikke forsvinner da)

-Si ifra om du trenger noe hjelp! Jeg står rett her borte. Klar. Til å hjelpe.

–(smiler lettet) Åhkei, takkhh

Finner plagg verdt å prøve. Eier ingenting fra Carven. Det blir kult.

-Skal jeg ta den?

(snur meg forvirret rundt med tydelig spørsmålstegn i ansiktet, hvem faen)

–(peker på shortsen jeg har henslengt over armen) Den. Skal jeg ta den for deg? Jeg kan henge den i prøverommet?

–ok (lager ansiktsuttrykk som vitner om forståelse, selv om jeg ikke forstår hvorfor jeg ikke skulle klare å bære den selv bort til prøverommet jeg gjerne ville velge ut selv)

Går uansett videre og tviler ved hvert plagg jeg liker. Kommer hun løpende for hvert plagg, lurer jeg på. River med meg et par plagg imens jeg gjør forsøk på å demonstre med bestemt gange at jeg klarer meg selv.

Går inn i prøverommet.

-Passet den?

–

–Si ifra om du trenger noe!

På dette tidspunktet småkoker det litt for meg. Ikke bare har hun stilt seg strategisk -rett utenfor, for å ta en titt på meg når jeg kommer ut, men vil også gjerne bidra til selve prosessen med å kle på meg virker det som.

Jeg kommer motvillig ut for å vise han andre en kjole fra Furstenberg med all-over tropisk print, som var SÅ lite meg, og rister på hodet samtidig som jeg former leppene i en velkjent “No” . 

Går inn i prøverommet igjen.

–Skal jeg finne noen sko til deg?

–Unnskyld?!

–Vil du jeg skal finne noen høyhelte sko til deg, så du får sett kjolen ordentlig?

Nå har jeg ikke egne meninger heller og må vende meg til et par sko for fremtidige svar.

–(lager oppgitt wtf grimase til det avkledde speilbildet mitt) Nei, Takk!

Stormer vennlig ut av prøverommet og får fort beskjed etter jeg tydeligvis ikke likte noe av det jeg prøvde at jeg ikke må finne på å rydde etter meg. Det er hennes største glede. Å gjøre det for meg.

Så hyggelig. Dette var hyggelig. Fant ingenting, nei. Ja, jeg har sett de kjolene der borte. I sted. Når jeg var å gikk rundt der borte. Ikke for meg, nei. Åkeeii. Takkh.

---

Når jeg forlater butikken føler jeg faktisk at jeg ikke hadde orket å kjøpe noe om jeg så hadde funnet noe. Neste butikk var enda verre også. Da drog de inn humor med han andre. Latter og morro. Problemet her er bare at da blir terskelen for å tilnærme seg meg sykt mye lavere. Du har invitert de inn på noe så intimt som en intern spøk som nå varer hele butikk-besøket.

Det hele endte med små-hyperventilering i et mareritt av en lyseblå Acne kjole som måtte vrenges over hodet for å få av. Litt trang var den også. Faen.

Tips: Har ikke. Bare la meg shoppe i fred så elsker jeg deg.