Selv om det har vært sol denne helgen, er det ikke sommer enda. Hvertfall ikke om jeg hører på huden min. Så hodebunnen fikk seg en real runde med denne her i går før dusjen.
De beste tingene er faktisk fra naturen og jeg kjenner at skammen fra de usikre tenårene av å bruke slike ting er helt vekke (nå er det jo in å være litt husmors-craftsy og honning, eplesidereddik og avocado er ikke lenger bare til for å spises) og jeg er stolt av mammaen min som alltid visste bedre. Selv om det ikke var særlig kult å lukte høy etter sånn naturlig hårfarge fra helsekosten i 8.klasse. Håret mitt på andre siden hadde aldri, og har aldri siden, sett så glansfullt ut.
Solen og den flyktige varmen gjør at jeg åpner meg. Gjør den ikke det med alle. Jeg får lyst å være spontan. Sløse bort tid på ting som føles godt der og da. Gå ut på dagen og og ikke gå inn igjen før halv tre om natta. Ta på meg blonder og plagg som kan sitte på gresset uten at det gjør noe. Flette håret. hver dag.
Og at ullgenseren må på etterhvert gjør ingenting. At man kan sitte i genseren og nesten bruke det som ytterplagg er fantastisk.
I dag høres brannstadion helt inn i stuen. Energi. Jeg har aldri vært der og vil mest sannsynlig aldri gå. Men lyden høres ut som sommer den også. Denne helgen har jeg følt meg spesielt lite overveldet av livet. Uvanlig lite.
Nå skal jeg nyte å se en film inne i mørket. Vi bestiller kanskje til og med pizza i kveld.
God, god søndag.