Jenter altså. Jeg har så mange fantastiske jenter i livet mitt nå. Jobbet med Silja sin musikkvideo sist uke, og hadde det helt fantastisk faktisk. Det er så lett for at man ikke prioriterer venninnene sine, spesielt om man går gjennom noe (og går vi ikke alle gjennom noe? typ alltid?)
Personlig tror jeg jeg undervurderer hva de kan gjøre for meg av og til. Og så gjør man en liten effort, og nesten hver gang sitter jeg igjen med masser av energi og følelsen av å ha blitt så forstått og elsket. For ikke å snakke om normal. Det er også et tips. Skaff deg noen venninner som er like cray cray som deg selv. Gjerne én som er verre. (I dette tilfellet er det mest sannsynlig meg, men noen må jo ta den tittelen) Også er det aldri feil å danse til lysene går på og le så man nesten gråter heller. Det kan hjelpe på overraskende mye.
Gitt at man omgås med de som gir deg energi da. De andre kan du bare drite i. Hold deg til bursdagene deres. Kanskje. Ellers bare drit, lag unnskyldninger. Dårlige. Sånn at de forstår hvor energislukende de er og at vennene deres ikke gidder.
Her er Mikke. Han gir deg også energi. Litt. Han er ganske arrogant egentlig. Men det er greit, for han er så fin å se på og semi flink til å ta instrukser på sett.
En annen ting jeg liker med venninner er at de alltid er like klar for bobler som meg. Ikke noe kaffi i disse koppene. Og når props’ene er poppet kan man jo ikke kaste innholdet. Det ville vært misbruk.
Så morsomt synes vi tanken på å sløse bobler var.
Unntatt Mikke. Og Edda. De synes ikke det var noe morsomt.