LYKKE. Nå har jeg kommet-i-orden igjen etter den store hjemkomsten. Hva er det med husarbeid (når man faktisk har tid til det, ikke hverdags-husarbeid !) som føles så godt etterpå? Vi bare elsker å føle oss rene og flinke.
I går var jeg så sliten at alt fornuftig (slappe av er i grunn også fornuftig når man trenger det) som ble gjort var å fylle opp kjøleskapet og kjøpe noe maling til gjesterommet. Da jeg på vei til innkjøp av maling begynner å grine av en eller annen pop-låt på radioen fordi det var så vakkert når hun gikk opp sånn på slutten der..! slo jeg meg fort til ro med at det var en god idé og gjorde dette i stedet for (legg merke til solstrålene som så vidt har kjempet seg gjennom persiennene. That’s right, Bergen! I stayed in with a squeaky clean conscious).
La oss se litt mer tilbake, shall we..
Jeg tar det i riktig tidsløp, så blir det greit og ryddig.
Denne dagen var vi vel egentlig bare på vei hjem fra stranden eller noe da Grant; super-patriot, eventyrlysten og en skikkelig energiklump, foreslår at vi kjører opp og tar en titt på Kloof Gorge, i naturreservatet rett rundt hjørnet fra der de bor.
Du vet hvordan vi alle er “skyldige” i å ikke bruke det nærområdet har å by på så mye som vi egentlig føler vi burde? Vi merker det mest når vi har utenlandsbesøk eller treffer besøkende ute og de enten vil ha tips om what-to-do-in-norge osv. eller bare vil dele erfaringer om et sykt kult fjell eller en fjord de har vært på og de bare -Wow, du er så heldig, og du bare -Ja, bruker det drit ofte liksom.. også har du egentlig ikke vært der siden moren og tanten din dro deg opp dit, mot din vilje, når du var i den kleine fasen mellom 9 og 11. Grant bruker landet sitt hele tiden. Selvsagt for å vise oss rundt akkurat nå, men til vanlig også. Ferierer og reiser, safarier og fjellturer. Elsker landet sitt. Veldig handy når du selv er på besøk. Også en ting; (kanskje den jeg setter mest pris på når det kommer til Grant) han ER er så flink til å kose seg. Gjøre det litt stemningsfult og kjekt rundt seg. Om det er på målstreken etter en hike eller sykkeltur eller bare rundt seg. En pils og litt Biltong (tørket kjøtt, veldig sør afrikansk) går milevis når man skal nyte enhver utsikt.
Koser seg
Her var vi litt mer nervøse og spente. Fart og spenning, høyder og adrenalin liker vi begge to. Kunne skrevet utfordringer her, men det liker jeg ikke. Liker bare overnevnte om jeg slipper å ta styring selv. Strap me in -I’ll do almost anything. Så selvsagt ville vi svinge oss i verdens høyeste et eller annet over rugby stadiumet deres. Disse. Swing. Greie.
Ready
Utpå denne her hopper man altså fra. Her får man hjelp og en vennlig dytt så man ikke lander på rumpa før man flyr avgårde av en mann som svarer “Height is my middle name”, på spørsmålet om han ikke er redd høyden, og om han bare har blitt vant til det..
Rett etterpå. Helt greit å være på bakken igjen. Vi er avslappet og feirer oss selv.
Litt Mandela er jo ikke å fornekte
eller en tur til utendørs naturlig svømmebasseng
etter en lunsj på Ballito House sammen med eigeren. 25 år. Født styrtrik.
og mer løping på stranden
Haha, ser ut som sånne dårlige paparazzi bilder. “Hva skjedde med henne?”-bilder.
Those are a few of my favourite things
