AHHH..!!
Med jevne mellomrom blir jeg minnet på hvor kontrollsyk jeg egentlig er. Kjenner irritasjonen når jeg ikke får fikset selv. Sånn som jeg tenkte. Jeg har alltid vært sånn. Om jeg står på kjøkkenet. For eksempel. Lager et eller annet. Hiver ting i bollen, snur meg for å hive et eller annet i bosset for å snu meg til en forbipasserende som plutselig står og rører i røra (eggene og melet osv blandes).
IKKE KULT.
Jeg elsker å blande ting sammen. Og føler vedkommene har robbet meg for den endelige gleden i å avslutte den lange gjennomtenkte prosessen det er å bake noe fra bunnen av. De tok klimakset mitt. Dessuten må du gjøre det på en viss måte for å unngå klumper. Jeg kjenner jeg er skikkelig smålig på sånne ting. Må vel være det samme som gjør at man blir syk. Og får angst. Akkurat som om jeg er så redd for at verden skal gå under og alt blir feil om ikke jeg tar ansvar.
Så her beklager jeg. Beklager for at jeg ikke er større. Jeg er god på en del ting. Men dette suger jeg på.
Nå skal jeg legge fra meg irritasjonen og gjøre meg klar. Det er tross alt bare venner som kommer i kveld. Og vi skal jo bare kose oss og se P3 Gull sammen. Uten kake. Jeg prøver å ikke beklage. Men de får sånn rullet tortilla-greie. Og chips. Døveste snacksen man kan lage. Tar null tid og krever null iq og tilstedeværelse. Jaja. Drit i. Smil nå. Du kan alltids vinne de over med en varm, raus og vittig personlighet. Tilstedeværelse! Du ser grei ut. Du er fabulous.
