Begynte dagen som ofte disse dagene, på gulvet (med mine delicate flowy fabrics in pale colours, whites and cool blues and greys) og lager ting som skal, eller ikke skal, være med i videoen. Masse rare triks her om dagen. Teknisk sett ligner det faen ikke grisen. Og kanskje det er nettopp dette, som gjør at mini-OCD’en min slår inn og gjør at jeg plutselig får skikkelig vondt i magen og blir kvalm.
Med mageknip og den slags er det ofte en enkel forklaring. Men etter et uheldig langt eventyr med en blindtarm som hadde sprukket for lengst før den ble fjernet sist vår (SERIØST, FLINK PIKE PÅ SYKEHUS?? Frøken Neida-smerten-ligger-vel-kanskje-på-en-femmer-sekser? Hvordan i helvete skulle jeg vite hva en tier føles ut som?), må jeg innrømme at jeg er mer angstfull når det gjelder magetrøbbel. Jeg har også mer respekt for hva den gjør.
Så jeg kjenner jeg bare må legge meg ned litt. Og se litt på en av de klokeste i verden. Nemlig Dr. Phil. Der er det en amerikansk dame som bare ikke kan vente til hun er ferdig med studiet slik at hun kan flytte til Saudi-Arabia og praktisere sin nye muslimske tro. Moren hennes er ikke fornøyd. 
Også venter jeg på at han andre skal stå opp, han kom hjem sent i går stakkars, for å lage te til meg.