På mandag var vi så slitne etter photoshooten søndag til hun lille at vi rett og slett måtte ut og feire. Man skal feire alt man kan her i livet, særlig seg selv. Det man kan. Så det gjorde vi! Og jeg tok faktisk på meg både maskara og lipgloss, noe jeg ikke husker når jeg gikk med sist.
Så vi gikk ut og spiste sushi. Noe som var nydelig. Selv om jeg sliter med å forstå hvorfor servitøren skulle tro vi var ferdige å spise når vi hadde tre biter igjen. Selvsagt skulle vi komme til de etter vi hadde drukket litt mer cava. Det er sushi! Det er dyre deilige munnfuller man spiser opp!
…
Bortsett fra det var det en fin kveld. Selv om jeg gikk fra en hél shandy på Muskedunder da kvalmen meldte seg akkutt og brutalt halv 12.
Elsker, elsker, ELSKER at jeg begynner å få julestemning! Klikker litt her jeg sitter og tenker på det, jeg elsker julen sånn. Og nei, det er ikke de premature kakemennene i butikken som gir det, meste av alt er det været den siste uken. Klart, kaldt og en himmel full av stjerner. OMG så nydelig.
Og som alltid, blir julen i år den beste, EVER.
Men den har ikke begynt enda. Tar morgenkaffen i julekoppen, that’s it. Resten får vente.
Siste dagene har jeg vært på landet og pleiet sjelen. Noe so har vært absolutt nødvendig for å samle sammen den energien jeg har i dag tidlig når jeg skal jobbe med Fårikål.
Har jeg fortalt om Fårikål egentlig? Er uansett et veldig spennende prosjekt jeg jobber med sammen med to av de skjønneste Bergen har. Nei, det er ikke matlaging. Og ja, lunt deilig norskt er det.
I motsetning til dette afrikanske vortesvinet. Det heter Greg, etter vertsfaren min der nede, og bor i vinduskarmen.
