#LIFEISGOOD #SA #holiday
Dagene starter tidlig (for oss) her nede. Jeg, som den siste tiden ha slitt med å stå opp noe før 9, våkner nå først rundt 5-6 da huset våkner. Jentene som splasher vann i de trøtte (søte små vakre vene) trynene sine og rusher ut dørene med Alison og frokost i hånden. Jeg sovner igjen og våkner som en klokke halv 8 igjen. Den faktiske alarmen står på 08.00.
Men vi er lys våkne og klare for dagen. Skal også sies at vi legger oss tidligere enn noen gang. 21 og 22 er klokkeslett jeg ser på telefonen før jeg sovner tungt. De henger vel sammen disse klokkeslettene. Det vi vet mest av alt er at dagene her nede er fylt med ekte glede og lyst på å se mer.
I går regnet det litt. Like greit at det brystet fikk puste litt og vi klarte kanskje akkurat å unngå soleksem. Så vi leide sykler og syklet på strandpromenaden i Durban før frokost.
I REGNET!
Vegard var sjokkert over hvor mye jeg elsket det. På kvelden, igjen i går, braai hos vennlige ansikt som er SÅ glade for å se oss. Og kommer vi tilbake MÅ VI komme å bo hos dem. Neste gang må vi være her to måneder for å nå rundt til alle, de er så gjestfrie.
Vi var tilbake på st. Mary’s DSG her en dag. Skolen jeg gikk på. Jentene går der på siste årene og hadde en slags svømmekonkurranse. Sunne, glade jenter med forskjellig farget maling i ansiktet og forskjellige kamprop som kommer ut av de entusiastiske små men sterke kroppene deres. De har til og med maskoter kledd i teletubbydrakt i husets farge. Se på tilhørligheten -de er så selvsikre, Vegard! ALLE deltar! Faen ikke rart jeg ikke passet inn. Han spør om jeg får vonde minner av å være tilbake. Ikke i det hele tatt. Se på disse jentene!!!! Det er HÅP.
Jeg har så mye å fortelle. Og så lite wifi til å sende over bilder. Men oppsummering så langt er LETT at denne turen betydde like mye som jeg trodde den ville. Og litt mer.
Hver dag takker jeg ydmykt for at vi er her. Hver dag er jeg en svamp som suger til meg alt jeg kan, i håp om at jeg tar med meg noe av det hjem. Hver dag klemmer jeg, bryter intimsonen og sier hvordan jeg har det. Hver dag er jeg åpen. Hver dag elsker jeg han andre mer enn noen gang for at han gav dette til meg. Hver dag er jeg glad når jeg møter noen på butikken som sier de har møtt meg før. Det har de ikke, de bare vet det ikke enda.