ENDELIG! En deig som ikke luktet spy. For å være helt ærlig tror jeg ikke jeg hadde taklet det like grasiøst i dag som sist.. Juelstemningen vokser og vokser, enkelte øyeblikk i løpet av dagen har jeg nesten vært redd for å sprekke av juleglede. Nevner at hun lille her er ganske sliten også. Noe jeg satt pris på. Hater å være rundt freshe folk når jeg ikke er det. Ingen fare for det i dag!
Dagen derpå kan jeg like veldig godt.
Om jeg kan se ut som et takras, slippe å vaske håret, skippe bortover veien, synge i offentligheten, gi faen i jobb og plikter, spise hva jeg ønsker og le med mennesker jeg elsker. For dagen derpå er man ekstra følsom. Så da blir jeg ekstra lykkelig av disse tingene. I dag har jeg oppfylt nesten alle de tingene.
Se det håret da.
Som baker er det min plikt å smake underveis.
Følte meg minst like fin med maske på i dag. Kommer på at jeg ønsker meg skikkelig en parykk til sånne dager. Eller andre dager. 
Her bor det fem seigmenn dekket i sjokolade med påmalte knapper og hår. Mamma og Miranda henger ut vinduet på vei til fest. Jeg lager mat ved bordet. Pappa er på taket. Og Aurora rir på en kjempemus og spiller på fela si. Ting er som det pleier.
SE SÅ FINT JULESKJEGG! (Jo, vegard, du har jo anlagt skjegg fordi det er jul)