Ahhh, får ikke du litt ro i sjelen når du ser på dette?
Eventuelt et snev av sjalusi til meg, som får ha slik ro i sjelen?!
Og dette.
Denne bollen.
På denne kaien. 
Fordi de uviktige tingene må bli de viktige. Innimellom. Jeg merker mer og mer at jeg lærer nye ting om meg selv hele tiden (!) -Måned for måned. År for år. Jeg blir ALDRI klok på meg selv, og kommer sikkert aldri til å slutte å lære, da det alltid virker som om jeg er i en eller annen forandring. En opptur eller en nedtur. En ond spiral, eller en jævlig smooth en. Ikke er det et poeng i å finne ut av noe, det er ikke noe å finne ut av egentlig.
Jeg har skjønt den siste uken at jeg må slutte å dele opp bildet mitt på meg selv. Fortid og nåtid. I det som (jeg mener, og har hatt veldig behov for å skille) har vært meg, og det som jeg mener definerer meg akkurat nå. Alt er jo meg. Og når jeg vet det kan jeg vokse og lære. Leve bedre og enklere. For det er egentlig ganske enkelt. Mennesker har ikke fasit og vi kan ikke for de vi er.
Det har jeg slitt lenge med å forstå.
Man skal overleve. Og når man gjør det, skal man bare leve. Resten er ekstra og mulig å forme fritt.
Så nå skal jeg ikke forvente. Ikke skuffe. Ikke bryte meg selv ned. Ikke kave meg selv opp. I helgen skal jeg bare leve. Ta meg en bolle.
Muligens prøve å lage gresskarpai.
Men om jeg ikke gidder er det helt greit.
Da kjøper jeg bare noe, det er ingen skam.
Ikke bryr jeg meg om halloween uansett.
Så lenge det er skrekkfilmer.
Og snop.
GOD HELG (også sier jeg som vi skrev i minnebøkene til hverandre på barneskolen)-
LEV VEL!