God morgen.
Se så trøtt jeg var. Blodseriøst kan være. Det der å stå opp.
Ikke alene om den tanken. Åh, elsk på de to. Og den koselige stunden før vi rasket med oss sakene, slukket lysene og reiste til byn. Ble med hun lille i studio i dag. Sitter å syr litt håndsøm. Gjør litt research. Tror vi har nok klær til musikkvideo, tenker jeg bruker tiden litt mer på å binde det hele sammen nå.
Stopper et øyeblikk, ute drypper det. Igjen. Inne dominerer lyden av den klare klangen i stemmen hennes, flere av de oppå hverandre bygget opp av mørk bass og trommer. I det jeg beundrende ser på henne tenker jeg at hun må ta den etterveksten (uansett hvor lys den enn måtte være) før helgen. Dagslyset er nådeløst på slike ting og hun skal jo være så lys, så lys. Det er sånn de liker henne. Skandinavisk og kjølig.
Image.
Så viktig det er blitt. I en verden full av mennesker som higer etter å bli husket, skille seg ut fra resten av menneskene som higer etter akkurat det samme. Vanskelig altså. Man må liksom spille hardt på det man har. Prøver du på noe annet er det alltid noen som har det bedre.