Har lite overskudd og lite å si om dagen annet enn at møtet med mentoren min på ROS i går var intet annet enn et deilig avbrekk fra verdenen her hjemme. Godt å bli minnet på at verden der ute (og det er vel den som betyr noe) ikke går under av disse tingene vi lar konusumere det bedre av oss i hverdagen. Hvertfall når man blir satt til å gjøre noe som praktisk talt er en umulig oppgave og ikke kan gjøre annet enn å prøve. Presse tilbake tårene som gjenkjenner følelesen av urettferdighet og prøve.
Det verste er at som regel går det bra. Det tar en bit av stoltheten din underveis såklart, men problemstillinger fórer kreativiteten som intet annet !
Dumt man aldri husker dette underveis bare. Det hadde vært så mye mindre slitsomt om man hadde kunnet skippe hele det der armageddon-scenarioet.
Uansett. Jeg gjør som jeg alltid gjør. Kroppen blir til en maskin og hodet forsvinner ved hver sjanse den ikke trengs hundre prosent (av min flaue kapasitet til å bruke “hundre prosent” -så sikkert rundt tyve) i min lille verden inn i de koselige verdenene jeg har i bakgrunnen.
Film. SÅ viktig for meg. Jane Austen, Vår Staude, Disney, Bridget Jones, alt jeg kan komme over av 90-talls filmer egentlig -feel good er vel nøkkelord her.
Så det skal jeg fortsette med i dag også.
Essensielt.
