Har på GMN (for dere som ikke her helt der; så betyr det God Morgen Norge) i bakgrunnen og overhørte noe om Bolero rødvin (som for så vidt høres fantastisk deilig ut nå når kulden ikke kommer krypende men slår oss i ansiktet og kniper oss i stussen). Også sier programlederen at det er litt sånn “snobbevin”, da den tydeligvis er litt finere og dyrere enn vanlig. også ler han vineksperten og sier at “kanskje det, eller en fin gavevin”. I mine trygge omgivelser sier jeg høyt (faktisk) at, herregud, skulle man ikke unne seg selv god vin hadde livet jommen meg vært trist. Sukker og er fornøyd med at jeg er slik en livsnyter og selv-elsker som jeg er.
Eller..?
Jeg tar turen inn på badet. Og ser denne
Denne fikk vi av han andre sin kjære mor. Hun er fantastisk og jeg må bare anse meg selv som heldig. Sett bort fra det faktum at hun har robbet meg for morsom svigermor-negativitet, syting og naturlig skylde-på-emne i all evig tid. Og som professionell allergist og rosaceaist vet jeg alltid når jeg har en dyr god såpe i mitt nærvær.
Og, skam seg, vet du hva min første tanke var når jeg kom hjem fra Dublin og går opp i falsetten når jeg sier at “åååå, har du kjøpt sånn fin såpe kjæresten??”?
Det første jeg tenkte var så stygg den gamle såpen såg ut ved siden av denne.
Så tenkte jeg at jeg må fjerne den ene. Dette ser bare teit ut. Er en statement såpe for faen, den står alene.
Så tenkte jeg “vi bruker drittsåpen først, er jo bare oss. Så tar vi frem den gode, kanskje når vi har besøk en gang. Ja, når noen kan se hvor fin såpe vi har!”
HVOR TEIT ER IKKE DET DA??
Så. Jeg må le av meg selv. Livsnyter, I wish!
Må nok ta til takke med at jeg er en ekte normann, jantelov og unnskyldforatdudultetbortimeg-holdninger. Skulle virkelig ønske at jeg mente jeg var mer verdig av de riktig gode tingene i livet. De beste. Uten at noen ser det. Vet om det. Liker det. De sier det eksisterer noe som heter law of attraction. Tiltrekningskraft. Hvorfor ikke, vi er omgitt av allslags krefter. Bevisstgjøring er halve jobben gjort har jeg også hørt. Så jeg trøster meg med at det er noe jeg allerede har begynt å jobbe med i underbevisstheten. Og at jeg en dag vil unne meg de dyreste såper og den fineste vinen uten at jeg soler meg i andres beundring og misunnelse.
Bare fordi det er godt og jeg fortjener det. På ekte.
(For vi gjør vel det, gjør vi ikke?)