I går reddet jeg en kanin. Det var før jeg gikk i bursdag klokken 8 om kvelden og ikke kom hjem før nesten et dusin timer senere.
Ja, man kan ha det så gøy.
Ingenting har forandret seg. Man har kjempet sånn for den karakteren man tar på seg, den personen man har blitt og vil være. Men barndomsvenner har ikke tid til slikt. De ser rett gjennom deg. Du kan ikke slette historie, og førsteinntrykket blir ved deg.
Og minene er over alt. Spøkefulle tilbakeblikk på tider man trodde man hadde begravd for alltid. Noe som var morsomt for deg men ikke for meg. Et søskenpar som mangler en bror. De ligner og det gjør vondt. En hilsen og et farvel. Den samme humoren. Du må hilse søstera di, hun er så flink. Et ukjent fjes som kjenner deg. Gratis øl fra baren. Så hyggelig. Du har vært i mitt liv og jeg i ditt, men vi har aldri møttes offisielt, håndhilser vi? Personer jeg en gang fryktet som nå møter meg med en varm klem. Den enorme forskjellen på et klassetrinn som nå er visket ut. Beklager om jeg ikke såg deg. Var jeg noen gang slem?
Avlyste loppemarkedet i dag. Trenger å prosessere gårdsdagen i ro og fred. Takknemlig for mamma i dag. Og han andre som jeg holdt våken i går.
Jeg kjenner jeg ikke er klar for å flytte tilbake enda. Jeg sliter med å kombinere da og nå. Men det er greit. Os skal ingen steder. I mellomtiden velger jeg å se mer frem enn bakover.