Hjemme igjen fra London og er kjempesliten. Riktignok av den gode typen, men sliten. Trøtt mest, egentlig. Når jeg kjenner etter.
Så dagen i dag går til hode-organisering og planlegging og ender med litt catching up på filmfronten. The Theory Of Everything begynte vi med. Fantastisk. Så ser jeg for meg taco laging (med sånne tortilla i skjell-form!!!) og enda en film. Hva det blir aner jeg ikke. Men at jeg kommer til å sove godt etter den er over, vet jeg med stor sikkerhet.
Savage Beauty utstillingen, med de her to, var like fantastisk som jeg trodde den kom til å være og innfridde alle mine våteste villeste drømmer.
(Bortsett fra den jenta som ikke respekterte reglene og tok bilder med mobilen helt til jeg pent sa ifra at Deeet der er IKKE lov) gikk det hele knirkefritt og jeg la nesten ikke merke til at vi stod som sild i tønne hele veien. Nesten helt i ro faktisk. Happy is the preoccupied, ignorance is bliss, og sånt.
Tok med litt hjem jeg kan bruke som bevis på at jeg har vært der. Noe selvkjøpt, noe i gave. Noen ting er bare så store at man er redd for tomrommet som kan oppstå etter det er over. Da er det greit med noe fysisk å vise til, sånn at man vet at det skjedde. Fact.
Film-innspillingen til kortfilmen ble dessverre utsatt, noe som egentlig var helt i orden for meg da min jobb allerede var gjort. Så vi tok buss og lekte turister i stedet. Noe som føltes langt mer ærlig enn pinlig da jeg aldri vet hvor jeg er når jeg er i London.
Sykt lykkelig ble jeg av den bussturen. Og hun første ville ikke slutte å snakke om det resten av dagen. Tok en haug med bilder, men opplevelsen var kanskje den beste delen av det hele skjønner jeg nå når jeg blar gjennom.
Så istedet for innspilling endte vi heller opp med å overlevere kjolen og drikke noen glass vin med mannen bak filmen på fortauet og forlot London ganske så lykkelig over hvor fantastisk hyggelig han var. Og hvor mange hyggelige mennesker det egentlig er. Til og med i denne stygge bransjen. Det er da jeg husker at til og med barnehagetanter kan være drittsekker. Og at så lenge man velger hvem man slipper inn, kan man gjøre alt.