Driver egentlig å jobber, men må bare poste denne.
http://www.seher.no/kjendis/snakker-ut-p-skavlan-78420
Det er vanskelig å ikke finne ny respekt og medlidenhet for folk når de blir syke. For å ikke snakke om når sykdommen går så langt at den blir synlig. Da er vi snille da. Og godt er det. At det finnes hvertfall én ting som gjør at vi kan se mennesket bak det tilsmussede sløret av fordommer og labler vi vanligvis ikke klarer å se forbi. Synd at det krever sykdom og smerte, men det er hvertfall noe. Vi stopper litt opp. Det vekker noe i oss. Et instinkt som gjør at vi får vondt på deres vegne og kanskje til og med gjør at man kjenner behov for å hjelpe. Vi kjenner på det menneskelige i oss til en forandring.
Har ingen poeng med dette, men kan man bidra til å bringe oss sammen, gå litt aggressivt mot denne muren av fordommer og uvitenhet, så må man gjøre det! Fang oppmerksomheten til folk når buksa deres er nede og bruk den til noe! Og det gjør Gunhild. Kult!