I dag har det vært en dame fra Os og Fusa posten her. En varm person med ferske boller og genuin interesse for meg og hva jeg har å si. Hva er ikke å bli glad for? Ydmyk.
Hun har sett så nærme på meg.
Noe jeg liker. For vi er mye mer interessante jo nærmere vi kommer.
Takk for at besøket. Håper det hele gav mening.
Nå har vi kommet så langt at vi drar fra Durban og mot Cape Town. Alene forlater vi familien vår etter en følelsesladet curry-kveld med venner og vin på verandaen. Jeg vet ikke hvor vi skal. Han andre har tydeligvis planer.
Vi ankommer Ezard House i Camps Bay området i 11-tiden på formiddagen og blir møtt med fantastisk service, velkomstjuice og en tur rundt huset. Det har 11 rom. Og det virker som om vi bor der alene. Dette var før vi møtte swingers-paret fra Canada. Mer om det senere.
Når vi har fått rommet vårt og sendt med butleren en bestilling om champagne ned til rommet, løper jeg rundt av glede, det er et så nydelig rom!
Sauna, walk-in closet, superduperkingsize-bed, stue med utsikt, egen veranda og divan (!) er noen av tingene som får meg til å smile så bredt som overhode mulig. Dobbelt. Tenk hvor lykkelig jeg skulle bli de neste minuttene.
Stakkars. På dette tidspunktet tror jeg han er så sprekkeklar og nervøs at han skjelver -jeg merker ingenting og er fullt opptatt med meg selv og det fine rommet mitt. Vårt!
Vegard trenger meg på verandaen. Jeg, alltid lykkelig for å drikke champagne før 12 på andre sitt initiativ, gleder meg over at han andre også slår seg litt løs og er litt rampete på tur. Bra dokumentasjon, sier han. Takk for det kjære.
Selvsagt sa jeg ja. Se på den ringen.
Bra var det, for det er ikke høyt nok fra verandaen og ned om du skulle sagt nei. Også fniser vi oss, basically, gjennom resten av dagen.
Han andre emosjonelt utslitt og egentlig klar for å kubbe, jeg sov jo på flyet og ante ingenting og er egentlig klar for å feire. Vi drar på sushibar og sovner som stein kl 22.00 begge to.
15-03-15