I love the way you sock

Jeg tror jeg savner hun lille når jeg begynner å gå slik.

Heldigvis skal jeg være klein på kontorfest senere og møte henne da. En naturlig konsekvens er jo at det skjer fordi jeg fikk så mange fabulouse sokker til jul. Selvsagt har jeg ikke sokkene på meg da, de tar jeg jo av meg. Har de bare på her hjemme eller på butikken. De sklir så fint på gulvet her hjemme. Sånne glatte glinsende. Som jeg gjerne vil vise frem til alle sånn at de tenker at jeg er en sånn med livet på rett kurs. En person på feil kurs hadde aldri hatt så glinsende rene sokker.

Tenk at januar er over. Ikke at jeg vil annerledes, for min del kunne vi hoppet over februar og gått rett til mars.

Lengter fremover om dagen. For tiden nå er få ting satt i stein og folk er fortsatt i en sånn nyår-StåPÅ-motivational-mode-high greie som jeg ikke liker eller har noe nytte av. Jeg foretrekker ytelse med elementet av surprise heller enn presset av å ha lovet noe stort noe, kanskje til og med overdrevet, for så å face muligheten for å mislykkes om ikke dette skulle møte deadline eller forventninger. Ofte gjelder det jo din egen forventning.

Nei jeg få begynne å overlocke så lavt jeg kan for å ikke vekke han andre. Selv om det nå ikke er så tidlig ser jeg og han godt kunne stått opp og laget meg en kopp med varmt sitronvann.

Blir hvertfall litt glad av denne stoffkombinasjonen og gleder meg til bursdagen min på lørdag. Da skal vi ha på Spellemannene i bakgrunnen.