Vært i en del (ok kanskje tre –oh, so popular..) middagsbesøk i det siste og tenkt litt over hva man burde ta med seg. Mat, gikk det plutselig opp for meg idet jeg googlet en kakeoppskrift, tar man IKKE med seg. Outshining av vertene – no, no!. Tross alt de som har bedt til besøk. Om de ikke ene og alene skal få eie kred’en for timene brukt over kjøkkenbenken, eller skryten og/eller etterspørsel etter oppskriften med øynene sperret opp og munnen halvåpen (og full i mat), frister det fint lite å invitere igjen.
Jeg kjøpte en ferdigkake en gang, en skikkelig kjip en innpakket i plastikk med toppingen halvveis sklidd av. Hadde blomst ved siden av da, begge fra Coop Obs på Lagunen. Jeg tenker fortsatt på det.
Sorry, Janie.
Så.
Blomster har jeg funnet ut er alltid kjekt å både gi og få. Selvplukkede eller dyre. En løk fra hagen kan være like sjarmerende som roser som fort dør. Potte med er topp stemning.
Vin. Alltid en vinner. Her trenger man ikke være beskjeden heller.
Smågaver, her er jeg på ukjent territorium da jeg har funnet nok trøst og komfort i de overnevnte, er supert. Om man gidder. Men kjenner man personen nok er det jo ikke noe feil med en bok du vet vedkommende kommer til å like eller noe fine lys eller såper. Har aldri gjort dette selv, men duftlys er jo sånt stas som jeg aldri gidder å bruke penger på, men elsker å ha. Kunne vært fint.
Grunnen til at jeg kom på å skrive dette (ikke for at jeg hadde så mange lure idéer tydeligvis) er at naboparet lånte sagen til han andre noen dager til opppussing. Også fikk vi vin for det. Noe jeg ble veldig imponert av og satte de nye naboene med en gang i båsen “Classy”.
Nice.