Tro det eller ei, jeg har vært på joggetur. Alene. Det var helt jævlig. Men jeg måtte, for å redde meg selv og konstruksjonen. Det er bryllupet til en person, for guds skyld! Og jeg, innesperret gissel på tredje dagen, klikket for ALT. Det begynte jo med det glasset, dyna osv.. Så var det blyanten, for stort konstruksjonspapir, fjernsynskontrollen traff ikke signalet (eller mottakeren eller hva det nå enn er) på grunn av et lys som står i veien fra den vinkelen jeg var i -jeg vil helst ikke si. Men listen av ting som gjorde meg sint ville ingen ende ta. Så jeg slapp det og gikk ut. Ganske deilig nå da, når jeg er ferdig. Også fikk jeg kastet søppel på vei ut og handlet på veien hjem. Fantastisk! Jeg føler meg bedre. Og jævlig flink.
Og med denne midtskillen (kan ikke huske sist jeg hadde langt nok hår -vil jo ikke risikere å bli seende ut som Matt Damon heller) føler jeg meg som en spion fra 1920 tallet. Bare i litt tvilsom fysisk form. Det er jo snart en bob, jo!
Alle som har hatt kort hår vet at dette ikke er daglig kost. Å kunne riste på håret sånn her.
Også lander det sånn som det var før. Ingen sideskill, ufrivillige kalvesleiker som på død og liv SKAL over på motsatt side ved hjelp av voks og hårspray. Digg. Nå skal jeg sy det jævla ermet. Bring it sleevy!!