Følte meg så fin i fjeset i går at jeg måtte ta et bilde av det. Kjolen glemte jeg å ta bilde av. (Du får bare stole på meg når jeg sier at jeg såg fantastisk ut. Med råkant!)
Også skulle jeg ta bilde av den fine neglelakken ( sånn close-up, sånn som fotballfruen er så flink til) jeg fikk av hun første til jul, også bare endte det i latterkrampe som gjør meg kvalm i mage og hals (etter gårdsdagen) pga den skeive fingeren min. Lever sitt eget liv, og tenkte sikkert at dette skal jeg gjøre. Det blir fint. Den gjorde det på de to andre forsøkene også. Dette var faktisk det beste.
Men den fineste mannen hadde jeg i går.
Fikk streng beskjed om å kle mer på seg. Han er så fornøyd med at han får gå skjeggete som en hulemann om dagen. Jeg synes han er fin. Uansett. Og skjegg, generelt, er jeg ganske positiv til.
Like før vi dro på fest og koste oss like lang som natten selv var. Fine folk og hjemmelaget is var det også på et tidspunkt. Fyrverkeri, konfetti over alt, stjerneskudd under paraplyer, en katt mer redd folkene inne enn smellene ute, skrik og klemmer, jubel og beundring fra damer med mopper på hodet som for noen få timer siden var vakre krøller som la seg på skuldrene. Staselige menn i dress og spritflaska på innsiden. En ekte bergensk nyttårsaften.
Det hele endte med en skikkelig bonding session på gulvet med en skjønn person jeg ikke husker navnet på. Du var skjønn. Og det var kvelden også.
Takk for festen. Og velkommen, 2015.
Nå er det offisielt et nytt kapittel. Og jeg kjenner jeg er klar for noe nytt.
Litt kvalm.
Men klar. I mellomtiden er det bare til å begrense bevegeligheten til det absolutt minimumme nødvendige.
