Fluffy expectations

Av og til.. når man er freelancer.. begynner ikke uken før det er onsdag. Det kan bli den nye mandagen, for eksempel.

Det er en frihet jeg kan ta meg.

Etter tv-aksjon-antrekk-sying (der jeg failet meg selv og den lille med å bare få til å lage overdelen), tenkte jeg meg en pause på landet med mamma hadde vært fint. Det trengte jeg. Tenkte jeg.

Ser du veeeeldig nøye, kan du faktisk se skuffelsen i ansiktet hennes.

Har vært syk også, igjen, sammen med mamma. Dette er TREDJE gang på sånn seriøst en måned, eller noe. Dette bryllupet tar knekken på meg.. Fortsatt !!!

Men det er greit. For jeg bryr meg ikke særlig om noe annet enn meg selv akkurat nå. Og gir alt jeg har å gi, til meg selv. Så lenge jeg får jobben gjort i tillegg, ser jeg ingen grunn til å ikke.

Stusset luggen i dag. Det vokser så sinnsykt fort at jeg nesten blir svimmel. Og til tross for den livredde frisøren som nesten ikke turte å ta i i det hele tatt, vil jeg jo ha det kjempekort.

Og det som er så fint med å ha det kjempekort er at det blir sånn søtt og fluffy når du føner det.

Som en hund.

Og at du aldri mer trenger å skjemst over det litt for utfordrende antrekket (etter usikkerheten som overraskende hardt slo deg akkurat idet du skulle kle deg til den festen, halvbrisen som du -til ditt forsvar var) og for å være bimbo ever igjen! Så her er det rom for å kaste toppen og la de puste -her ser ALLE at du faen ikke er til for å please noen andre enn deg selv !

Bør vel egentlig.. de andre kommer hjem snart, pappa og de andre to som har vært i Paris.

Men uansett! Føler meg bedre i dag da. Er vel mye drit som går nå. I disse overgangene. Fra høst til vinter. Vinter til vår. Herregud jeg gleder meg til jul. Overgangene er egentlig mine favorittårstider. Da har man så mye å glede seg til. Og man kan fortsatt hel-hjertet tro på at Bergen, i år, will provide og få alle dine juleønsker oppfylt <3

Er fatisk sikker på at denne julen, blir seendes sånn ut i år.