Tenkt og følt voldsomt mye i det siste. Mer enn vanlig, om du kan tenke deg..!
Det er så mye tenking og føling det.
Med midtsommerens mørke downperiode, terapien og forskjellige jobbprosjekter og mennesker å forholde meg til, kjenner jeg først nå at jeg begynner å nøste sammen trådene og forme det hele til en slags mening og konklusjon. Og herregud, så deilig det er å se lyset imens mørketiden kryper innpå oss. Denne vinteren skal jeg nyte for fullt! (i nye sko <3)
I det store norske leksikon står det om suksess:
Suksess, fremgang, det å gjøre lykke, særlig om kunstner, kunstverk, fremføring av musikk, skuespill el.l.
Noe som er fint. Her fokuseres det på oppnåelse og fremgang foran avkastning og jeg ser mer og mer at penger bare er én, og gjerne en misvisende en, måleenhet for hvorvidt man er suksessfull i livet. Gitt at man har tilstrekkelig nok penger til å leve. Det er det som er så forbanna også. Men jeg lener meg på teorien om at skulle det kokt ned til det så hadde jeg klart meg med mye mindre også. I mellomtiden kan man, SKAL man, jo nyte det man har å nyte. Upper/middle/whatever- class guilt vil jeg kvitte meg med for godt. Når gode ting kommer er det mest sannsynlig fortjent, og noen har jobbet hardt for det. På ett eller annet tidspunkt, på en eller annen måte.
Så jeg vil fokusere på alt jeg mestrer og vokser på. For jobbe gjør jeg. Ikke bare jobber jeg med meg selv for å styrke meg selv for fremtiden, jeg skal gifte meg om et år, bli mor en dag, faen -vi skal jo bli seilere og seile nedover Europa!, jeg hopper alltid i alle muligheter jeg får, (med mindre du ringer på døren ubedt. Fri-sted, som mammaen til Quasimodo sa), og møter de fleste utfordringer med håp og positivitet. Jeg vil fokusere på de tingene. I tillegg er jeg så heldig akkurat nå at jeg jobber med så mange forskjellige flotte mennesker med så forskjellige ting, at å snakke meg selv ned virker veldig langt vekke. Derfor skriver jeg det ned. Da vet jeg det har vært sant og kan bli det igjen.
Også ser jeg så tydelig nå at angsten for hva som har skjedd og muligens kan skje igjen, ved siden av angsten for hva som kan komme til å skje hindrer meg mest av alt. De fleste av oss egentlig. Om man ikke har et realistisk syn på nået, hvordan kan man utnytte det best mulig?! -Man KAN ikke det.
Så det vil jeg at du som leser dette skal gjøre. Prøve å jobbe vekk frykten for fortid og fremtid, for det skal ikke vekke sterke følelser i kroppen din -det kan du ikke gjøre noe med, og dra frem det som skjer deg akkurat nå. Hva som gir deg noe nå. Hva som er utfordrende akkurat nå. Hva du mestrer nå. Også jobber du med det! Nået er egentlig det eneste vi har.
Jeg skal sy de siste knappene nå i en ny prototype. Så skal jeg ta fotbad. For i morgen skal jeg spille inn reklame og da er det viktig å føle seg vel vil jeg tro. Og jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå, men det kan jeg umulig vite. Enda mindre styre. Så jeg gleder meg!
Pluss at jeg har fått mer stoff i posten av mine koreanske dealervenner og et D2 jeg ikke har lest. Det er også verdt å glede seg over.
