Da legger jeg fra meg kjolen og tenker jeg kan kose meg resten av kvelden. Hva som er igjen av den. Har prøvd ut mønsteret av overdelen i det stoffet jeg tror hadde sittet fint på kroppen hennes. Kommer nok til å ha et annet stoff i vannfallsdraperingen på ryggen. Et mykere et. Høre om hun er åpen for sort og blå kjole.. Jeg synes de er så fine sammen. Men er glad jeg prøvde det ut uansett.
Man angrer svært sjelden på arbeid som er gjort.
Hun lille kan jo bare ta denne når den er ferdig. Må bare gjøre den litt mindre.
Lange dager. Men uansett hvor lost jeg har vært i dag føler jeg meg flink nå.
Og dét er det viktigste.
