I dag vekker ikke tiden oss. Vi sover til halv ti og våkner med smil om munnen. Det er godt. Rolig og trygt. Og vi vet vi har O’boy til frokost.
Morgenen, dagen så langt, går til barbering av hverandres nakker (det må gjøres overraskende ofte) og kos foran påskekrim som forvirrer de små hodene våre på tv’en. Vi ser i fotoalbum i håp om å finne en som er blitt borte fra oss. Vi finner ingen. Nå når den lille endelig har litt fri er det viktig at hver sekund teller. I kveld har vi blitt enige om å splitte oss, hun til sine venner – jeg til mine. Ingen dager må gå til spille.
Nå skal jeg avgårde for å drikke vin med noen venninner. Jeg sørger for å komme først. Det er fint.
Jeg har blitt så glad i denne buksen. Slafsen.
Og (siden jeg går med denne hele tiden og snart føler for å måtte lage meg unnskyldninger) genseren er vel litt påskete av seg? Eller? Litt sånn, egg, hare..gress?